Debatt

OPPFORDRING: Få flere barn! Minst tre eller fire og gjerne flere, skriver Oddvar Søvik.

Fosteret er et liv helt fra unnfangelsen

Publisert Sist oppdatert

Det høres så ufarlig ut: «Selvbestemt abort», men det rette ordet er «fosterdrap». Det høres så riktig ut at kvinnen må få bestemme over sin egen kropp. For når en løgn blir gjentatt mange ganger, tror man det er sant. Men fosteret er ikke på noe tidspunkt en del av kvinnens kropp.

Like fra unnfangelsen er det et menneskeliv. David sier i Salme 139,16: «Du så meg den gang jeg var et foster.» Det hebraiske ordet for «foster» – golæm betyr «uformet masse». Derfor oversetter New International Version helt korrekt: «Your eyes saw my unformed body.» Det betyr at Gud ser til fosteret like fra unnfangelsen.

Selv om fosteret ikke har noe bevisst forhold til Gud, så har Gud et forhold til fosteret. Det gir fosteret dets menneskeverd. Gud ser det og legger en plan for dets liv. David sier videre i vers 16: «Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.» Dessverre brytes denne planen når fosteret avlives.

Nå vil man utvide abortgrensen til 18 uker, ja, noen foreslår endatil 22 uker. Da er fosteret levedyktig utenfor livmoren også. Men det har vært et liv helt siden unnfangelsen. Siden har det bare vært en utvikling.

For mange år siden var jeg vikar for sykehuspresten i Kristiansand. Da ble jeg en natt bedt om å komme til fødeklinikken for å forrette en nøddåp på et 22 ukers gammelt foster. Jeg glemmer det aldri. En nydelig liten pike, fullt ferdig utviklet, ca. 25–30 cm, lå inne i en kuvøse og beveget armer og bein. Jeg dyppet pekefingeren i vann, tegnet korsets tegn og døpte henne i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Dessverre levde hun bare to dager etterpå, men vi hadde full begravelse.

En tid etter hadde jeg en annen underlig opplevelse. Vi var på hytta om sommeren. En natt våknet jeg i totiden, uten grunn, og var lys våken. Fikk ikke sove. Da er det bedre å snakke med hyrden enn å telle sauer, så jeg spurte Herren om det var noen jeg skulle be for. Da så jeg klart for mitt indre en dame som jeg ikke hadde hatt kontakt med på flere år. Jeg begynte å be for henne, men ble bare mer og mer urolig. Derfor fortsatte jeg å be til det lysnet av dag, da falt jeg endelig til ro og sovnet.

Det var en underlig opplevelse, så neste dag fant jeg adressen hennes og skrev et brev der jeg fortalt om nattens opplevelse. Men jeg fikk ikke noe svar. Likevel fortsatte jeg å be for henne uten å vite hva det var hun trengte forbønn for.

I februar neste år fikk jeg endelig brev. Hun beklaget at hun ikke hadde svart før, men takket så mye for forbønn. Den natten jeg ba, hadde hun gått oppe og kjempet sitt livs tøffeste kamp. Hun hadde tre små barn under skolealder og hadde hatt tre forferdelige svangerskap. Nå var hun blitt gravid igjen, og legen hadde sagt at hun ikke hadde helse til å bære fram et nytt barn. Så det var bestemt at hun skulle fjerne fosteret den neste dagen. Men hun syntes det var helt fryktelig å ta et liv.

Da morgenen kom, ble hun helt rolig for at hun skulle bære fram barnet.
«Og nå ligger en skjønn liten gutt ved fotenden av sengen og sover, og jeg har hatt et svangerskap uten problemer», skrev hun.
Jeg innrømmer gjerne at tårene rant da jeg leste det brevet.

Så mye betyr et foster for Gud at han vekker opp en person på en annen kant av landet for å kjempe for dets liv! Den lille gutten er nå en voksen mann som har blitt til stor velsignelse for mange.

Årlig drepes mellom 12.000 og 13.000 foster i vårt land. Det er uhyrlig! I USA kjemper aborttilhengerne for at abort skal tillates like til termin. Ni stater tillater det allerede. Hvorfor stoppe ved 18 eller 22 ukers grense når fosteret skal drepes likevel?

Ja, jeg vet at noen ganger er morens liv mer betydningsfullt enn fosterets, og da kan det forsvares å ta det bort. Men det må en holdningsendring til både blant våre politikere og åndelige ledere til å hindre denne uretten.

Fødselstallet pr. kvinne er nå ca. 1,5 barn. Det er ikke bærekraftig for et samfunn. Allerede nå er det mangel på arbeidskraft. Dette er ikke minst en utfordring til kristne familier. Få flere barn! Minst tre eller fire og gjerne flere.
Oppdra dem i den kristne tro, da er dere med på å redde vårt samfunn.

Powered by Labrador CMS