Fosteret er et liv helt fra unnfangelsen

Det høres så ufarlig ut: «Selvbestemt abort», men det rette ordet er «fosterdrap». Det høres så riktig ut at kvinnen må få bestemme over sin egen kropp. For når en løgn blir gjentatt mange ganger, tror man det er sant. Men fosteret er ikke på noe tidspunkt en del av kvinnens kropp.

Like fra unnfangelsen er det et menneskeliv. David sier i Salme 139,16: «Du så meg den gang jeg var et foster.» Det hebraiske ordet for «foster» – golæm betyr «uformet masse». Derfor oversetter New International Version helt korrekt: «Your eyes saw my unformed body.» Det betyr at Gud ser til fosteret like fra unnfangelsen.

Selv om fosteret ikke har noe bevisst forhold til Gud, så har Gud et forhold til fosteret. Det gir fosteret dets menneskeverd. Gud ser det og legger en plan for dets liv. David sier videre i vers 16: «Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.» Dessverre brytes denne planen når fosteret avlives.