Fosterfordrivelse for domstolen
Hvor mye er et ufødt menneskeliv egentlig verdt? Det er det underliggende spørsmålet i den helt spesielle rettssaken som denne uken føres for Sør-Trøndelag tingrett.
En 25 år gammel mann står tiltalt for å ha gitt en kvinne som han hadde gjort gravid, abortfremkallende midler. 25-åringen har erkjent å ha blandet legemidler i drikken til kvinnen ved to anledninger i februar og mars i fjor.
– Jeg har alltid vært mot abort og det var utelukket for meg å ta abort, sa den fornærmede kvinnen da hun møtte i retten i går.
Annonse
Mannen har innrømmet de faktiske forhold og erkjent straffskyld. Det retten dermed må ta stilling til er hvor streng straff den som fremprovoserer en abort mot kvinnens vilje, skal få.
Alvorlig
Slike tilfeller er omtalt i straffelovens paragraf 245, den alvorligste paragrafen mannen nå står tiltalt for å ha forbrutt seg mot.
Der heter det at «Den som avbryter svangerskap eller medvirker hertil uten at de lovlige indikasjoner for et slikt inngrep er til stede, eller uten at vedtak om avbrudd er truffet av noen som har myndighet til det, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år». Hvis slik fosterfordrivelse skjer «uten kvinnens samtykke, anvendes fengsel inntil 15 år», slår loven fast.
Paragrafen ikke brukt siden 1970
Det spesielle med denne paragrafen er at vi må helt tilbake til 1970 for å finne siste anvendelse av den. Da ble en lege dømt for å utføre to ulovlige aborter, men det var etter ønske fra kvinnene selv.
Lov om selvbestemt abort som ble innført på siste halvdel av 70-tallet, opphevet med noen ytterst få unntak rettsvernet for ufødt liv i Norge. Eller som det heter i slutten av nevnte paragraf:
Annonse
«Bestemmelsen om straff i første ledd første punktum gjelder ikke for kvinner som selv avbryter sitt svangerskap eller medvirker til det».
Den fornærmede kvinnen var gravid i tolvte svangerskapsuke, altså et tidspunkt da det er lovlig å ta abort i Norge. I tillegg skal preparatene som mannen har brukt være abortmidler, som anvendes av det norske helsevesenet i forbindelse med ordinær avliving av fostre.
Det er tankevekkende at den straffbare handlingen juridisk ville ha vært helt uproblematisk dersom den skjedde på et sykehus og med kvinnens egen vitende og vilje. Barnets mor kan avbryte et svangerskap lovlig, men hvis barnets far avbryter hennes svangerskap i hemmelighet er det en forbrytelse med en strafferamme på 15 års fengsel.
For all del, det er det gode grunner til. Den tiltalte har begått en alvorlig forbrytelse mot kvinnen. Han har satt hennes liv og helbred i fare. Og han har krenket henne på det groveste.
Men vi håper i det lengste at Sør-Trøndelag tingrett i sin straffeutmåling også tar hensyn til det som opprinnelig var tanken bak å innføre en så alvorlig strafferamme i slike saker.
For det er faktisk et drapsoffer i denne saken. Det ufødte barnet.
