For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

ARBEIDERNES DAG: I mange lokalsamfunn er det fremdeles slik at programmet for 1. mai begynner med en gudstjeneste, skriver Nils-Petter Enstad.

Fra Amos til Lasarus – om å skulle preke 1. mai

Publisert Sist oppdatert

Det var den amerikanske fagbevegelsen American Federation of Labour som i 1888 tok initiativet til at 1. mai skulle markeres som en kampdag for arbeidernes rettigheter. Året etter tok Den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale opp det samme på sin stiftelseskongress i Paris, og i 1890 ble de første 1. maidemonstrasjonene holdt i en rekke byer i ulike land. Én av disse byene var Kristiania.

I Norge vedtok Stortinget i 1947 at 1. mai skulle være offentlig høytidsdag og fridag. Samme år sendte biskopene i Den norske kirke et rundskriv til landets prester om gudstjenester denne dagen. I 1977 fikk dagen også egne tekster og egen kollektbønn.

I mange lokalsamfunn er det fremdeles slik at programmet for 1. mai begynner med en gudstjeneste.

Powered by Labrador CMS