Fra en pensjonert professor

Professor Giske omtaler meg som den pensjonerte professoren, og mener vel da at jeg er for gammel til å bli tatt alvorlig. Mine meninger karakteriserer han som «vrøvl».

Det er et sterkt uttrykk. Jeg merker at kroppen merkes av alder. Derfor prøver jeg å ta tre runder på golfbanen hver uke for å holde meg i form. Men hodet fungerer brukbart fortsatt.

Jeg har akkurat lest Michael Dentons siste bok «The Miracle of the Cell» som viser hvordan selv molekylene som danner livets byggesteiner, har akkurat de egenskaper som er nødvendig for livet.

Som eksempel: Karbonatomet er rett og slett unikt. Selv på atomnivå er det en fin-innstilling som kun kan forklares med design.

Når jeg omtaler biologisk informasjon er jeg opptatt av kilden til denne informasjon: Hvor kom informasjonen i det første DNA og det første gen fra? Hvordan kunne oppskriften til livets nanomaskineri bli tilført DNA?

Naturvitenskapen har ikke noe svar. Da tillater jeg meg å konkludere at intelligent aktivitet er det beste svaret. Vi har ulike former for informasjon: beskrivende, korrigerende, veiledende osv.

Men DNAs informasjon er skapende. Den kan lage nye ting, slik som proteiner. Hvordan i all verden kan et kjemisk molekyl inneholde skapende informasjon?

Jeg mener at hele skaperverket har en iboende informasjon tilført av Skaperen selv. Som et eksempel: I cellemembranen som omgir cellen er det spesielle molekyler som transporterer stoffer gjennom cellemembranen.

Vi kjenner alle til sukkeret glukose. Cellen må få tilført glukose for å danne livets drivstoff, ATP som er livsnødvendig. I cellemembranen finnes et transportmolekyl som er utformet slik at det kun binder seg til glukose, og ikke til noen andre substanser.

Da tenker jeg som så: Skaperen visste at maten vi spiser inneholder sukkerarter som omdannes til glukose, og at glukose blir av blodsirkulasjonen ført til cellene, og at glukose må passere gjennom cellemembranen.

Konstruktøren som laget det nødvendige transportmolekylet hadde detaljert kjennskap til den kjemiske konfigurasjon av glukose og formet det slik at de to passer som hand i hanske.

Èn ting synes å være sikker: Tilfeldige prosesser kan ikke lage et slikt transportmolekyl. Det krever detalj-kunnskap på molekylnivå.

Litt mer om mutasjoner. Genetikere har gjort tallrike forsøk med bananfluer, og utsatt dem for et bombardement av mutasjoner.

Det fører til enten en normal bananflue, en bananflue med misdannelser eller en død bananflue. Bananfluen er og forblir bananflue.

Professor Richard Lenski startet for vel 25 år siden et forsøk med bakterien E. coli som har blitt fulgt i 65.000 generasjoner. Det har skjedd flere mutasjoner i løpet av tiden som har bevirket en del kjemiske forandringer.

Men bakterien er og forblir E. coli, og viser ingen tegn til å bli noe annet selv etter så lang tid og mange tusen generasjoner. Det synes ikke å være vitenskape-lige fakta som viser at mutasjoner kan gi makroevolusjon.

Norsk kristen akademia har adoptert evolusjonslæren. Etter det jeg har forstått har professor Giske tidligere vært rådgiver for NLA, og preget deres syn på biologi.

Jeg registrerer at forskere ved NLA inkludert førsteamanuensis i biologi er evolusjonister. Jeg føler en form for fortvilelse som jeg ikke makter å beskrive når jeg tenker på alle dem som utdannes ved NLA og som blir påvirket av dette synet som reduserer Skaperens plass i livet.

Vi som kristne burde være forpliktet til å følge Sannheten, og ikke gå på akkord med den.

Informasjon oppstår av informasjon

Er makroevolusjon mulig?