Debatt

DRAP UANSETT: Når man i norsk politikk kjemper for abortgrensen i 12. uke, som KrF, eller 22. uke som SV, så har det etter mitt syn ingen betydning. Det er drap av en baby uansett, skriver Finn Henrik Friis Larsen.

Fra et kristent ståsted er det likegyldig når i svangerskapet barnet drepes

Publisert Sist oppdatert

I dag regner FN abort som et naturlig prevensjonsmiddel i henhold til deres framtidspakt av september 2024. Avbrutt svangerskap er naturligvis et stridstema alt ut ifra det fundament en bygger livet på. Vi ser dette også nå i valgkampen i USA der demokratene med Kamala Harris forfekter fri abort som en av hovedsakene. I enkelte stater er det tillatt å avbryte svangerskapet helt til fødselen.

Men tenker en ut ifra et kristent livssyn så er det vel likegyldig når i svangerskapet barnet drepes? Om det er i 12. uke eller 22. uke eller senere blir bare en følelsessak. Det er mer bekvemt å drepe barnet i 12. uke enn i uke 22 når vi vet at det kan overleve selv utenfor mors liv. Når man i norsk politikk kjemper for abortgrensen i 12. uke, som KrF, eller 22. uke som SV, så har det etter mitt syn ingen betydning. Det er drap av en baby uansett.

Et påbegynt svangerskap er et liv og ikke noe annet. Det er det Guds ord sier. «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg» (Jeremia 1,5). Har vi som kristne noen rett til å forholde oss til noe annet?

Vi hører ofte slagordet «min kropp, mitt valg». Jeg er selvfølgelig enig i at kvinnen har rett til å styre over sin egen kropp. Det har vi alle. Men nå er det en gang slik at barnet i mors mage ikke er en del av kvinnens kropp. Det er riktig nok avhengig av mor for å leve, men det utvikles selvstendig og har sitt egen DNA. Det er et selvstendig menneske. At mennesker uten et kristent livssyn ikke ser dette, er forståelig. Men at troende mennesker ikke tar avstand fra abort, forstår jeg ikke.

Så kommer naturligvis spørsmålene om incest, voldtekt etc. Men det er som ellers i livet; det er ikke unntakene som skal bestemme regelen.

Det var svært få som trodde at abortloven i USA ville endres fra et føderalt nivå til delstatsmyndighetene. Men slik ble det med president Donald Trump og de konservative høyesterettsdommerne han utpekte.

Hva med oss i Norge, da? Kan vi ha tro på en endring i loven om barnedrap som Gro Harlem Brundtlands regjering fikk innført? Ikke med de partiene som er på Stortinget i dag.

Når selv KrF har godtatt grensen på 12 uker og kjemper for den, mens andre vil øke den til 18 uker, så må det nye partier inn på Stortinget for å aktualisere loven på nytt. Kamper for det ufødte liv må fortsette, men da kan man ikke godta barnedrap uansett hvor langt i svangerskapet man er kommet.

Jeg behøver ikke trekke fram de lidelsene abort har påført mange kvinner.

Jeg ønsker bare å minne om at vi som forkynnere og kristne ledere ikke må holde tilbake hva Guds ord sier også på dette område. Det kan være smertelig å høre, men resultatet av å vende Gud ryggen blir mye verre. Vi skal ikke være feige, men trygge veiledere.

Powered by Labrador CMS