Fra et kristent ståsted er det likegyldig når i svangerskapet barnet drepes

I dag regner FN abort som et naturlig prevensjonsmiddel i henhold til deres framtidspakt av september 2024. Avbrutt svangerskap er naturligvis et stridstema alt ut ifra det fundament en bygger livet på. Vi ser dette også nå i valgkampen i USA der demokratene med Kamala Harris forfekter fri abort som en av hovedsakene. I enkelte stater er det tillatt å avbryte svangerskapet helt til fødselen.

Men tenker en ut ifra et kristent livssyn så er det vel likegyldig når i svangerskapet barnet drepes? Om det er i 12. uke eller 22. uke eller senere blir bare en følelsessak. Det er mer bekvemt å drepe barnet i 12. uke enn i uke 22 når vi vet at det kan overleve selv utenfor mors liv. Når man i norsk politikk kjemper for abortgrensen i 12. uke, som KrF, eller 22. uke som SV, så har det etter mitt syn ingen betydning. Det er drap av en baby uansett.

Et påbegynt svangerskap er et liv og ikke noe annet. Det er det Guds ord sier. «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg» (Jeremia 1,5). Har vi som kristne noen rett til å forholde oss til noe annet?