Fra flertall til mindretall

I vestlige land har deler av verdigrunnlaget blitt endret ganske radikalt i løpet av de siste tiårene. Det gjelder spesielt innenfor privatsfæren, og hvordan våre samfunn vekter individuelle valg opp mot fellesskapets interesser.

Det sterke fokuset på hvert enkelt individ og dennes livsutfoldelse skjøt fart utover 1900-tallet og kan på mange måter oppsummeres i begrepet «identitet». «Hvordan jeg forstår meg selv» eller «hvordan jeg presenterer meg selv», har langt på vei erstattet idealer om å begrense sin egen utfoldelse for et høyere gode.

En annen side av dette er at pliktfølelsen rettes mer innover enn utover; forpliktelsen dreier seg i sterkere grad om å følge sin egen livsvei og ikke fornekte sine egne følelser eller ønsker. Dette fortoner seg ofte som en moralsk oppgave; det moderne menneskets største synd er å fornekte seg selv.

Det er lettest å følge strømmen. Vi mennesker går helst i flokk

Disse endringene har skjedd i et samspill mellom religiøs påvirkning og sterkere sekularisering. Både den lutherske reformasjonen på 1500-tallet og Haugevekkelsen rundt 1800 førte til et sterkt fokus på den individuelle tro og livsførsel. Dette la igjen grunnlaget for det moderne demokratiet, individuell stemmerett og synet på enkeltmenneskets politiske rettigheter.

Senere har våre vestlige samfunn tatt oppgjør med teologien – ja, ofte latterliggjort sine egne historiske røtter, men videreført ideene som menneskeverdet bygger på, uten å anerkjenne hvor disse ideene kommer fra.

Dette kan man kalle et paradigmeskifte i europeisk historie: Overgangen fra relativt homogene, stort sett kristne samfunn der kirkens ledere var embetsmenn og samvittigheten strakte seg oppover – til samfunn som preges av et større mangfold av verdier og livsoppfatninger – der samvittigheten retter seg innover.

Selv om politikkens venstreside har en retorikk som sterkere vektlegger fellesskapsløsninger, så har disse – som høyrepartiene – akseptert at individets valg ikke kan kritiseres. Det vil si: Denne toleransen rekker ikke helt i mål.

Med sitt begrep «Det liberale dilemma» satte filosofen Hans Skjervheim ord på hva som skjer når de liberale prinsippene blir dogmatikk og forvandler seg til illiberalitet. Det moderne samfunnet har problemer med å akseptere utsagn som oppleves som intolerante selv der hvor hensikten er å beskytte den svake.

Eller som Jan Inge Sørbø oppsummerte det i et foredrag på Skjervheimseminaret i 2005: «Det liberale dilemma er altså at eit helt 'tomt' og verdifritt liberalt standpunkt faktisk ikkje er mogeleg, og at når ein agerer som om det var det, så blir ein autoritær.»

Hvordan er det egentlig å være flaggermus?

Forkledd som det opplyste, selvsagte og liberale standpunkt, parkeres mindretallsstandpunkt som avleggs, usympatisk eller som indoktrinering.

Da er vi samtidig inne på en mekanisme som skjer når grupper går fra mindretall til flertall, da erstattes dessverre ofte prinsipielle avveininger med mindre toleranse. Kjent er Martin Luthers utfall mot andre religiøse etter at protestantismen slo rot; en intoleranse som delvis fortrengte hans tidligere kamp for trosfrihet. Det finnes utallige slike eksempler.

Motsatt må grupper som går fra flertall til mindretall på en helt annen måte begrunne sine standpunkter. Skråsikkerhet og arroganse er den herskendes privilegium, motstrøms-representanter som opptrer slik, blir møtt med skuldertrekk. Biskoper og til og med ledere for misjonsorganisasjoner kunne for noen tiår siden uttrykke klare moralske standpunkter i beste sendetid, og de ble lyttet til.

Hvordan påvirker abortloven aborttallene?

I dag er rollen en annen. De skal fremdeles forfekte prinsipielle standpunkter, men rollen er mer pedagogisk, og primærstandpunktene suppleres gjerne med påminnelser til storsamfunnet om at reelt mangfold må bety at det er plass for uenighet.

Med en viss rett kan representanter for dagens flertallssyn si at det ikke var så mye bedre før. Men det er ingen naturlov at samfunnet må gjenta historiens manglende respekt for mindretallsstandpunkter. Et samfunn basert på respekt for minoritetsstandpunkter er krevende, men ville gjort oss alle litt klokere.