Meninger
Fra Gaza til Sandefjord
Krigsangrepet på Israel 7. oktober 2023 har åpenbart for oss en helt ny virkelighet i Norge.
Vi har fått en «Arab street», med andre ord vold i gatene istedenfor fredelige demokratiske demonstrasjoner og markeringer, ledet av venstresidens politiske ledere.
Annonse
Jøder må i dag skjule sin identitet i fare for liv og helse, og norske Israel-venner kan vise sin støtte til demokratiet Israel kun under massiv politibeskyttelse.
Derfor har undertegnede ledet delegasjoner til Israel flere ganger siden krigen startet. Alle gangene har vært for å formidle til verden sannheten om det som skjer der, og ikke løgnene og fabrikasjonene som dominerer vestlige medier og massedemonstrasjoner.
Volden kulminerte så langt på kvinnedagen 8. mars i Sandefjord, hvor et par med Israel-flagg og markering av den seksualiserte volden mot jødiske kvinner 7. oktober endte med mannen på sykehus slått helseløs og en hårsbredd fra døden.
Politiet var passivt til stede og forhindret ikke volden. I Oslo ble en gruppe jødiske kvinner nektet å gå i 8. mars-tog og opplevde stemningen aggressiv og truende.
Partileder Sylvi Listhaug følte seg så truet og trakassert av «Palestina»-demonstranter en vanlig dag gående på vei gjennom byen til jobben sin på Stortinget, at hun har erklært at hun kan ikke lenger gå alene i Norges hovedstad.
Oslo-avtalen omtales i Israel som Oslo-krigen. Den brakte ikke fred, men to intifadaer og terror.
Det som skulle være et veikart til fred, basert på at Israel skulle gi fra seg Bibelens kjerneland, ga ikke fred. Israels egen initierte «etniske rensing» av jøder fra Gaza i 2005 ga ikke fred, men skapte et brohode for en dypt ekstrem og ond terrorbevegelse.
Vesten har siden Oslo-avtalen skarpt kritisert stort sett alle tiltak av beskyttelse Israel har utført, aktive eller passive, og godtatt en normalsituasjon hvor Israel er eksponert for terror.
Annonse
Denne terroren har allerede kommet til Europa, noe særlig Frankrike har fått merke i mange år – og nå har vold og trusler blitt normen i Norge.
Israel står trygt og godt plantet midt i folkeretten, og har en historisk, juridisk og realpolitisk legitim eksistensberettigelse. Nå marsjerer mobben i Vestens gater og roper på folkemord: «Palestine shall be free from the river to the sea.»
De samme menneskene som overlagt taler usant om at Israel utfører folkemord i Gaza, marsjerer i våre gater og roper selv på folkemord av jøder og utslettelse av staten Israel.
Når man med selvtillit og uten frykt for hatparagrafen roper «ingen sionister i våre gater», så forstår selv enkelte på venstresiden at dette ligger farlig nær «ingen jøder i våre gater». Ingenting viser behovet for sionismen mer enn dette.
Det er åpenbart lenge siden Henrik Wergeland kjempet for å fjerne jødeparagrafen, og vi har fått en ny ideologi i Norge som vi ikke ønsker.
Mens all nødvendig dokumentasjon foreligger av UNRWA sin rolle som redskap for Hamas, hvor øvrige europeiske land og USA nå har stoppet finansieringen av UNRWA, er den norske regjerings svar å øke støtten.
Mens voldtatte og mishandlede uskyldige sivile fortsatt holdes som gisler i Gaza og sivilbefolkningen der lider som følge av Hamas sitt terrorregime, finner Regjeringen Støre det opportunt å rette kritikken mot Israel og la mobben dominere våre gater.
Norge må falle ned på rett side av historien. Akkurat nå er vi på feil side. Man høster det man sår, og det går en rød tråd fra Gaza til Sandefjord. Det blir ikke bedre, før vi endrer kurs.
