Meninger
APOSTELGJERNINGENE: Jeg blir aldri ferdig med Apostlenes Gjerninger, skriver Harald Mydland.
Odd Mehus
Fram til urkristendommen
Jeg blir aldri ferdig med Apostlenes Gjerninger. Igjen og igjen fordyper jeg meg i evangelisten Lukas’ levende skildring av dynamikken og sprengkraften, som preget Jesu apostler i tiden etter pinsefestens dag (Apg 2).
Disiplene var på vinnerlaget. Jesus hadde seiret, og de hadde vunnet mer enn seier ved ham. De var preget av en seierstro og begeistring, som vi kan bli smittet av i dag. Det som før hadde fungert i Jesu liv, fungerte nå også gjennom dem. Er det rart de var fulle av begeistring?
De var på offensiven, erobrende og frimodige. På selve pinsedagen sto apostelen Peter fram, sammen med de 11. En ny Peter. En frimodig og sterk Peter! Han forkynte evangeliet med en kraft som gjorde at det stakk tilhørerne i hjertene, og 3.000 mennesker tok imot Jesus som frelser. Hvilket gjennombrudd!