Framtid for Europas kirker?
Hva betyr det kristne vitnesbyrdet om gjestfrihet og menneskeverd for dagens europeere når mange opplever moralsk forvirring og økende sosial og politisk polarisering, og når vi alle har klimatrusselen hengende over oss?
Torsdag samles et hundretalls kirkeledere i Novi Sad i Serbia til åpningen av generalforsamlingen i Konferansen av europeiske kirker (KEK). «Dere skal være mine vitner» (Apg. 1,7–8) er hovedtema, og den kommende uken skal vi drøfte hvilken rolle kirkene kan og bør spille i et stadig mer sekulært og flerreligiøst Europa.
Hva betyr det kristne vitnesbyrdet om gjestfrihet og menneskeverd for dagens europeere når mange opplever moralsk forvirring og økende sosial og politisk polarisering, og når vi alle har klimatrusselen hengende over oss?
Annonse
Hvilken framtid har kristendommen i vår del av verden, vil de store historiske kirkene om noen tiår fortsatt ha oppslutning i et flertall av befolkningen, eller frykter vi at Europa avkristnes?
Hvordan kan vi frimodig og troverdig hevde at kristendommens faktisk har relevante svar også på de utfordringer dagens mennesker og samfunn i Europa står overfor?
Kirkelederne som samles i Serbia er godt rustet til å drøfte slike spørsmål, for KEK er den bredest sammensatte økumeniske organisasjonen i Europa. Hovedsetet ligger i Brussel, tett på debattene om EUs utvikling.
KEK har 115 ortodokse, anglikanske, gammelkatolske og protestantiske medlemskirker, i tillegg til kontakt med nasjonale kristne råd. KEK samarbeider også nært med Den romersk-katolske kirke. Den norske kirke er medlem av KEK og Norges Kristne Råd deltar også på generalforsamlingen.
KEK ble til i tiden etter Andre verdenskrig, og hadde sin første generalforsamling i 1959. Kirkene hadde den gang et stort behov for å støtte hverandre i tjenesten for forsoning og gjenoppbygging av samfunn og kirkeliv, et arbeid som fikk stor betydning for det politiske forsoningsarbeidet under den kalde krigen i Europa.
Deltagerne på årets generalforsamling skal finne svar på hvorledes kirkene i Europa kan styrke sitt felles vitnesbyrd, ved at KEK støtter medlemskirkenes evangeliseringsarbeid og arbeid med dialog og diakoni.
Mange av de gamle kirkene i Europa sliter med synkende dåps- og medlemstall og trenger sårt hverandres støtte og inspirasjon til fornyelse. Sammen står kirkene sterkere.
Aktuelle utfordringer som klimakrise, flyktninger, integrering, bioteknologi og økende sosial og økonomisk ulikhet, står også på generalforsamlingens dagsorden.
Annonse
Kirkene er svært viktige politiske og diakonale aktører rundt om i Europa, og i Novi Sad skal vi dele erfaringer fra svært ulike kontekster. KEKs medlemskirker er ikke bare mangfoldige når det gjelder teologi og tradisjon, men har ulik størrelse og forskjellige relasjoner til stat og folk.
Den norske kirke med 72 prosent av befolkningen som medlemmer og offentlig finansiering, framstår som en sterk og privilegert kirke sammenlignet med for eksempel minoritetskirker i Øst-Europa som har reetablert seg etter kommunistens fall.
Noen kirker, slik som i Hellas og Italia, har mye erfaring med flyktningarbeid, andre har frigjort seg fra statsmakten for lenge siden, noen, for eksempel på Balkan, har århundrelang erfaring med å leve side om side med muslimer.
Jeg er spent på hva de norske delegatene bringer med seg hjem til norsk kirkeliv fra vårt store europeiske kirkefellesskap.
