Framtidsrettet abortstandpunkt

KrF har med sitt abortstandpunkt vært annerledespartiet i norsk partiflora. Når KrFU-leder Hadle Bjuland nå tar til orde for å akseptere dagens abortlov, så er konsekvensen at fosteret blir rettsløst de første 12 ukene av svangerskapet.

Det kan kanskje virke som et forståelig forslag all den tid moderpartiet kjemper mot sperregrensen på meningsmålingene, og den umiddelbare trusselen for dem som vil kjempe for fosterets rettigheter, er at grensen for fri abort kan økes til uke 18. Men det er gode argumenter for at KrFU bør se lengre fram enn til neste valg når de skal utmeisle en politikk for framtiden.

Samfunnet har endret seg mye siden 1978, og ikke minst har den teknologiske utviklingen vesentlig endret diagnostikk og metoder i løpet av den perioden. På mange måter framstår derfor loven som utdatert, og Menneskeverd har påpekt mange ganger at dette tyder på at loven bør strammes inn og ikke ytterligere utvides.

Bjuland argumenterer også godt for innstramminger på flere områder da han møtte AUFs leder Astrid Hoem på Politisk Kvarter i forrige uke. Når han derimot skal begrunne hvorfor han ønsker å beholde dagens lov, er det primært av pragmatiske grunner. Det til tross for at på flere områder har samfunnsdebatten endret seg i retning av sterkere rettsvern for barnet.

På 1970-tallet var det ikke uvanlig å høre argumenter om at fosteret er en celleklump eller er som en blindtarm som enkelt kan fjernes uten risiko for pasienten. I dag ville man ikke bli tatt på alvor i samfunnsdebatten om man bruker de samme argumentene. Språket har endret seg i takt med en gradvis bevisstgjøring om at fosteret er et lite menneske.

Mange gravide følger med på fosterets utvikling fra de oppdager at de er gravide. De omtaler fosteret som barnet i magen, og kan se at hjertet slår allerede på tidlig ultralyd i uke 11. Det som ville bringe abortloven i takt med denne utviklingen, er ikke å akseptere dagens abortlov; det vil være å gi fosteret et sterkere rettsvern enn i dag.

Flere ganger har KrFU-lederen brukt argumentet om at vi mangler gode forbilder for hvordan en god abortlov kan se ut. Men det er ingen som krever av KrFU at de skal finne en ideell lov som har løst alle dilemmaene. Det vil være mer enn tilstrekkelig at ungdomspartiene bevarer sine gode formuleringer om at de ønsker et rettsvern for fosteret og argumenterer med at et første naturlig skritt er å senke abortgrensen med noen uker.

Bjuland vil være tydelig, men kapitulerer

I dag er det slik at cirka 100 av de 600 kvinnene som søker om senabort (etter uke 12) av ulike grunner ender med ikke å ta abort. Vi vet ikke sikkert hva disse grunnene er. Det er trolig en kombinasjon av at ombestemmer seg på veien, f.eks. fordi de får nei i primærnemnda, at det skjer noe med barnet underveis i prosessen og at de rett og slett får nei i klagenemnda.

Hvem taler barnets sak?

I 2021 var det 10 som fikk avslått søknad om abort også i klagenemnd.

Hvis grensen for fri abort ville blitt senket med flere uker, så ville forholdsvis mange flere aborter bli avverget. Tall fra våre naboland indikerer at abortlovens utforming er av vesentlig betydning. Norge hadde i 2019 vesentlig lavere abortrate (9,7 aborter per tusen kvinner) enn Sverige (16,4). Finland som har den strengeste loven og hvor alle abortsøkende må ha attest fra lege, har Nordens laveste abortrate (7,7). Sverige hadde altså nesten dobbelt så høy forekomst av aborter sammenlignet med Norge i 2019.

KrfUs abortforslag – en etisk og pedagogisk utfordring

Abortdebatten kan endre seg over tid også i Norge. Selv om det med dagens briller ser ut som om flertallet i befolkningen ikke vil akseptere en innstramming av lovverket, kan dette endre seg over tid. De sterke internasjonale trendene med krav om økt rettsvern for fosteret, vil ikke usannsynlig med tiden også nå Norge.

I en slik situasjon vil det ha stor betydning at minst ett parti blant Norges partier holder fast ved at det prinsipielle synet på fosteret som menneske skal gjenspeiles i lovverket.