Fred og ingen fare?

At Sylvi Listhaug nå bedre forstår hva israelerne opplever av islamsk terror, provoserer Britt M. Kvaran Elli til å skrive og irritere seg storligen i Dagen 10. oktober.

For det første, fordi nordmenn ikke har opplevd Israels grusomme historie med blant annet folkemord, og for det andre fordi terrorhandlinger fra islamister trenger vi i Europa ikke å frykte. Enkelt og greit resonnert.

Det er en forbausende konklusjon, når vi vet hva Europa har opplevd av terror de siste årene. Norge har sluppet billig foreløpig, men flere land med høy innvandring lider sterkt under virkningene av brutale aksjoner.

Ropet «Allahu akbar» lyder i gatene i land etter land, uke etter uke, i store og små angrep, og jeg undrer meg over om ikke Kvaran Elli også har hørt ropene og sett de voldsomme bildene av kvestede og drepte kropper, ansikter ødelagt av syre og mennesker i frykt.

«Frankrike er i krig», sa den franske innenriksministeren da parlamentet for få dager siden vedtok å innføre permanent unntakstilstand. ­Permanent!

Det betyr for franskmennene at politiet får utvidete fullmakter til husundersøkelser, husarrest og stenging av gudshus.

Avsperringer, adgangs- og ID-kontroll kan etableres ved behov uten rettslig godkjenning. Politiet får dessuten vide fullmakter til overvåkning, og offentlige tjenestemenn med radikale meninger kan bli avskjediget fra sine stillinger. En unntakstilstand som starter 1. november, og som vil forandre det franske samfunnet. Den blir dessuten varig.

Det er ikke antallet drap dette dreier seg om. Frankrike vil prøve å stoppe en utvikling der frykten etter hvert lammer landet, og det er noe helt annet. Der folk blir redde for overraskende lemlestelse av syre eller kniv, økende antall voldtekter og bombene som plutselig sprer død og ødeleggelse.

Det er dette Israel har opplevd og opplever, bare mye sterkere; den daglige usikkerheten og frykten som lurer i bakhodet. At Listhaug også indikerer at islamistene bruker den samme taktikken i Europa som i Israel, og uttrykker dette, er for meg en selvfølge.

Eller som en Hamas-leder så treffende har uttrykt det: «Først tar vi lørdagsfolket, og etterpå tar vi søndagsfolket.» Vi europeere står også på listen; men først jødene, så de kristne.

Svenskene føler på kroppen at de tok imot så mange innvandrere i 2015. En studie gjennomført i Malmø viser at skyteepisoder i Sverige er det fem ganger så mange som i nabolandene.

Antall voldtekter gjør at landet ligger i verdenstoppen på statistikken, sykehus sliter med drapstrusler og sjikane fra pasienter og pårørende. Hele 62 områder er svært belastet med kriminalitet, og den svenske politisjefen ber fortvilt om hjelp fra resten av samfunnet. Fred og ingen fare?

Ja, vi har det mye enklere i Norge enn dette. Og vi vet alle grunnen; vi har tatt imot færre innvandrere. Og dette er den berømte elefanten, du vet.

Men jeg skriver om ham, og mange frykter ham. Det er islam som driver ekspansjonen, men de fleste muslimer følger ikke oppfordringen. Det er viktig å understreke.

Likevel må vi snakke og skrive om det som skjer, og ikke legge sensur på oss selv! Det opplever jeg at Kvaran Elli oppfordrer til, men tausheten og unnvikelsen er farligst.

Derfor er det også bra at vi har en tydelig, åpen og restriktiv innvandring- og integreringsminister. Jeg er ikke enig i alt hun sier, men er likevel dypt uenig i at frykten hun omtaler, er spekulativ.

Den er dessverre svært reell, og dessuten reelt begrunnet, faktisk over hele verden.

----

LES OGSÅ: