Meninger
Freden må komme for alle!
Publisert
Sist oppdatert
Det er pinsetid når dette skrives, og jeg befinner meg i Det Hellige Landet.
Jeg besøker Betlehem og fødselskirken, og gravkirken i gamlebyen i Jerusalem. Og nettopp her lød evangeliet på alle tungemål første pinsedag for 2000 år siden. Både jøder, grekere og arabere var der og hørte om Jesu oppstandelse på sitt språk. Det er et historisk sus å være nettopp her.
Annonse
Samme uke skrives historie også mens jeg er her. Den internasjonale straffedomstolen ICC utskriver arrestordre på både Israels statsminister, forsvarsminister og tre Hamas-ledere. FN instruerer Hamas om å frigi de israelske gislene og Israel til å avslutte krigshandlingene i flyktningleiren i Rafah sør i Gaza.
Norges statsminister kunngjør at Norge anerkjenner Palestina som stat, og vil arbeide aktivt for en tostatsløsning. Dagens lesere tenker nok ulikt om alt dette. Men for vår palestinske lutherske søsterkirke (ELCHL) gir disse klare beskjedene et snev av håp.
Jeg er invitert til et tre dagers møte med dem som representerer de levende steinene i dag. Det smerter å høre dem fortelle om slektninger på Gaza som er døde, lemlestet eller ikke gjort rede for. En forteller om at 35 slektninger fortsatt har søkt ly i en av kirkene i Gaza.
På få måneder er den kristne minoriteten der blitt halvert, nå er det trolig bare 6–700 igjen. Men også på Vestbredden hvor vi møtes, er det blitt både vanskeligere og farligere. Omtrent 500 er drept der siden terrorangrepet 7. oktober, tredjedelen av dem barn. Prester, elever og menighetens folk er redde for mange av de bevæpnede israelske bosetterne.
Arbeidsledigheten er skyhøy. Knapt noen kommer til Betlehem nå, og viktige inntekter også for kirkene uteblir. Selv i Øst-Jerusalem er det sørgelig tomt på hotellet og i gatene.
Jeg møter igjen den pensjonerte biskopen Munib Younan i gamlebyen. Han er glad for at jeg kommer, og glad for Norges nye anerkjennelse. Biskopen kaller det profetisk. Han gjentar det som han sa under besøket til Norge i november. Vær ikke pro-Israel eller pro-Palestina, men pro menneskeverd, rettferdighet og fred, for alle!
Jeg møter den samme holdningen hos de palestinske prestene og representantene på Vestbredden. De ber for Gazas barn. Men også for de israelske gislene og om løslatelse. Så ber vi Fadervår samtidig på ulike språk, arabisk, norsk, finsk, engelsk … Vi skjønner hverandre. Pinsens kraft, skaper tro, håp og kjærlighet. På tvers av språk, grenser og religion.
På flyplassen i Tel Aviv ser jeg bilder av alle gislene. Samme dag som jeg reiser er det et skremmende rakettangrep fra Hamas mot denne byen. Få timer seinere blir Rafah brutalt angrepet av israelske styrker. Kyrie eleison!
Annonse
Freden må komme for alle!
