Fredsnasjon og krigsprofitør

Norge har lenge hatt en rolle som fredsnasjon og forkjemper for menneskerettigheter. Samtidig selger vi våpen for nesten en milliard kroner til et autoritært regime som systematisk begår grove brudd på menneskerettighetene. Det henger ikke på greip.

Den årlige eksportkontrollmeldingen som kom for et par uker siden viser at Norge i 2021 solgte våpen for over 920 millioner kroner til Qatar; et land hvor gjestearbeidere jobber under slavelignende forhold, homofili er forbudt og kvinner i stor grad er underlagt kontroll av mannlig verge. Majoriteten av inntektene kommer fra salg av bomber, missiler, raketter, torpedoer og eksplosiver.

De siste ti årene har Norge også eksportert krigsmateriell til Midtøsten for nesten 4 milliarder kroner. Dette inkluderer land som De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia som har begått grove krigsforbrytelser i Jemen. Krigen i Jemen beskrives av FN som den verste humanitære krisen i vår tid.

Disse sakene burde gjøre det helt åpenbart for politikerne på Stortinget at regelverket for norsk våpeneksport må strammes inn umiddelbart. Vi kan ikke lenger fortsette å tjene milliarder av kroner på krig, menneskerettighetsbrudd og autoritære regimer.

Vi kan rett og slett ikke kalle oss en fredsnasjon når vi også er en krigsprofitør. Norge burde gå foran som et godt eksempel for resten av verden med et restriktivt regelverk for våpeneksport og gode kontrollrutiner. At realiteten er det motsatte, gjør at Norge tjener penger på krig og bidrar til at menneskerettighetsbrudd kan fortsette.

Gjennom salg av våpen til autoritære regimer bidrar Norge til å legitimere diktaturer og styrke deres posisjon. Vi risikerer også at norske våpen blir brukt til å gjennomføre krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. Riksrevisjonens rapport viser at vi ikke kan være sikre på at dagens regelverk og system sikrer at norske våpen ikke havner i gale hender.

Tilbake i 1959 erklærte Regjeringen at hovedsynspunktet skal være at Norge ikke skal selge våpen til områder i krig eller der krig truer, eller hvor det er borgerkrig. I 1997 sluttet Stortinget seg enstemmig til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter».

Likevel selger vi store mengder våpen til land som er blant de aller dårligste på å følge menneskerettighetene. Da er regelverket åpenbart ikke strengt nok. Norge burde stanse all eksport av krigsmateriell til undertrykkende regimer. Menneskerettighetsbrudd må̊ være tilstrekkelig avslagsgrunnlag på lisenssøknader i seg selv, uavhengig av krigsmaterialets karakter og evne til undertrykkelse.

Vi kan ikke vente lenger. Reglene for norsk våpeneksport må strammes inn nå.