| Debatt
Frels oss fra rettroenheten «i kristendommens lys»
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Det oser av fariseisk flisespikking i Johannes Kleppa og Odd Sverre Hoves angrep på to av Dagens redaktører. De har retten og statuttene på sin side, må vite, men det er iskaldt fra de tidligere Dagen-redaktørene. Grunnen for påpekningen: De to har støttet Kamala Harris. Ja, de har antakelig ønsket henne som president, lik meg.
Hjertet virker dessverre å være langt borte fra denne artikkelen. Jeg lurer på om Hove i dette tilfellet hadde tjent mer på å re-lest sitt eget bidrag, Gleden over å vinne en fortapt, i Prekenhåndboka fra 8.7.22, enn å bruke andre leddet i Jesu treleddede brodertukt-tekst digitalt (Matt 18,15ff).
Annonse
For av den treleddede formelen går man først alene. «Jesus sikter … neppe til alle slags småforseelser, men til den situasjonen som foreligger hvis en troende bror krenker oss med en synd som samtidig binder ham selv til fortapelsens vei. Det må altså dreie seg om kvalifisert ubotferdighet. Om denne situasjonen sier Jesus at troende … straks (skal) oppsøke vedkommende på tomannshånd. Formålet er så ikke å få rett på egne vegne, men å «vinne ham», det vil si vinne ham tilbake til syndsforlatelsens nåde. Dette er altså poenget med «brodertukt» eller «menighetstukt». Det dreier seg ikke om tukt for tuktens skyld, men om å skape nye kanaler for Guds nåde» (Hove).
Det er vakkert sagt. Og vi vet alle hvor utrolig mye lettere det er å sette seg til tastaturet. Hvorvidt Hove her har fulgt oppskriften, vet jeg ikke, men han har iallfall tatt med seg Kleppa (eller omvendt): «Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast» (vers 16).
Hove fortsetter: «Jesus pålegger oss her å praktisere en regel fra 5. Mos 19,15 som forbyr dom på basis av bare ett vitnes ord. Rettssikkerheten må ikke være skrøpelig under kristen brodertukt. Vitnenes oppgave er å bevitne at gjerningsmannen er blitt riktig konfrontert og å minne om hvor viktig det er og ikke falle ut av nådestanden.»
Det Dagen-redaktørene da blir konfrontert med er at de har brutt statuttene om «å ta til gjenmæle mot angrep på de kristelige grunnsannhetene, samt behandle religiøse og sosiale spørsmål i kristendommens lys».
Det er her jeg mener Hove og Kleppa bommer. Det eneste gode med denne artikkelen er at de ikke mener Dagen skulle anbefalt Trump.
Hva sto så kampen mellom de to om? Om anstendighet mot uanstendighet, om ærlighet kontra uærlighet, om demokratisk sinnelag (Harris ønsket å ha med en republikaner i sin regjering) mot nasjonalistisk autokratspråk, rasisme, «womanizing», grov sjikane, kallenavn, skittkasting og voldstrusler. «I kristendommens lys» burde de to retningene være enkelt å plassere.
Det finnes faktisk andre virkemidler enn lover.
Har man ikke forstått at en støtte til Kamala Harris var en dobbelt stemme mot Trump? Først den ene ved at man ikke boikottet valget, og så den andre ved at man faktisk gikk utenfor komfortsonen og aktivt stemte.
Annonse
Under demokratenes landsmøte opptrådte fem «innfødte» republikanere, som hadde hoppet av, og ga henne full støtte. Ikke fordi de har blitt mindre konservative, men fordi Donald Trump har ødelagt Det republikanske partiet ved å sette seg selv over Amerika.
Olivia Troye sa hun er ikke enig med demokratene om alt, men hun støtter Kamala Harris fordi hun står opp for vår viktigste verdi: Hun vil beskytte vår frihet. Ved å stemme på henne, stemmer du ikke på en demokrat. Du stemmer på demokratiet. Om du stemmer på henne er du ikke en demokrat; du er en patriot.
Adam Kinzinger sa det slik: « … Trump har kvalt det republikanske partiet. Vi må sette landet vårt først. Anstendighet og kjærlighet til dette landet. Demokratiet kjenner ikke noe parti. Det er en levende, virksom idé som skiller oss fra tyranniet. Vi må alle stå sammen for å styrke det.»
Tidligere visepresident Dick Cheney (under George W. Bush) uttalte i en video i 2022: «Det har aldri vært et individ i vårt land som har vært en større trussel for vårt demokrati enn Donald Trump er … dypest sett vet de aller fleste republikanere dette.»
Under et arrangement i Wisconsin som er både datteren, Liz Cheneys eget fødested og fødestedet til det republikanske partiet, tegnet hun, etter påpekningen om at hun ikke er enig med Harris i mange politiske saker, dette store bildet for sine tilhørere: I dette valget er det å sette patriotisme foran partitroskap ikke bare noe vi bør vurdere; Det er vår plikt sa Cheney.
Har man virkelig ikke forstått at det er unntakstilstand i verden; at det er en åndskrig som pågår? Og så snakkes det så iskaldt at man grøsser på ryggen om statutter opp, statutter ned og statutter i mente. Som om verden skulle være et friskt og vanlig sted etter at realitystjernen og løgneren Trump kastet seg inn i politikken.
Var Jesus en paragrafrytter forresten? Jeg tror den viktigste forskjellen på de to er at Trump er kommet for å herske (noe vi nok kommer til å få se i all sin grusomhet), mens hun er kommet for å tjene (jf. Matt 20,32). Og det siste er så genuint kristent, at det antakelig kunne blitt et godt land å bære fram barn i også, om spilleregler fra den røde siden ville blitt holdt ved motsatt resultatet.
Det finnes faktisk andre virkemidler enn lover. Som nestekjærlighet, folk som bryr seg om hverandre, kvinner og menn som vil hjelpe vordende mødre å bære barnet fram, og støtte dem, og som har tid til å gå sammen med og vente på at transpersoner vil gå seg til i sitt Gudgitte kjønn.
