Debatt
Frelse ved Jesus alene
Svar til Yngve Nesse (Dagen 7.3.). Det er helt rett at det er frelse kun ved tro på Jesus og Guds nåde. Det er også dette Rom 6,3–4 sier, bare med andre ord. I dåpen ble vi døpt til Kristus og hans død, og vi sto opp med ham til et nytt liv, rettferdiggjorte (v. 7).
I Rom 6,11 står det at det er slik vi skal se på frelsen, fordi Gud ser det slik. Når Nesse da hevder at dåpen kun er «et ytre tegn, og en identitet med en vi tror på», fornekter han Rom 6,3–4.
Røveren på korset døde før den kristne dåp ble innstiftet. Så han kunne ikke bli døpt. Men han døde i troen på Jesus og ble derfor med til paradis.
Det er riktig, som Nesse skriver, at fostrene hører gjennom mors mage. Johannes døperen hadde Guds Ånd alt fra han var et foster, sier Skriften. Han fikk den ved å høre troens forkynnelse (Gal 3,5).
Jesus ble døpt av døperen Johannes. Den kristne dåp, var som nevnt, ikke innstiftet da. Jesu dåp var en annerledes dåp. De som lot seg døpe av Johannes, bekjente sine synder og billedlig talt la de av seg sine synder i vannet, mens Jesus i dåpen tok på seg all verdens synd som sin.
Nesse finner ikke barnedåp i NT, han vil heller ikke finne voksendåp. Det er fordi det er bare én dåp i NT (Ef 4,5). Den gjelder for alle, små og store. Barn ble døpt i NT. Flere ganger leser vi at «han og hans hus ble døpt». På gresk står «hus» for hus, men også for husholdning, familie og ætt. På den tid bodde flere generasjoner sammen, og det er utenkelig at det ikke var barn i disse «husene».
Oddvar Søvik hadde et innlegg i Dagen 28. november om «Dåp og tro». Der skriver han at i oldkirken fantes det ikke kritiske røster mot barnedåpen før Tertullian på 200-tallet. På et kirkemøte i Afrika i 253 e.Kr. drøftet de om dåpen skulle skje før barna var åtte dager gamle. Han skriver videre: «Det skal faktisk nokså mye historieforfalskning til dersom noen vil hevde at de første kristne under apostlenes tid ikke praktiserte barnedåp.»
Nesse leser Rom 6,4 feil. Han sier at «vi skal begraves», som om det skal skje i fremtiden. Men faktisk står det at «vi ble begravet med ham ved dåpen til døden». Det har skjedd noe med dem som tror på Jesus.
Nesse river 1 Pet 3,21 fra hverandre idet han hevder at dåpen bare er en god samvittighetspakt med Gud. Sammenhengen sier mer. I v. 20 står det at i Noas dager ble åtte sjeler frelst ved vann, og i v. 21 – det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Her står det med klare ord at dåpen frelser dem som tror. Så er dåpen også en god samvittighetspakt med Gud.
Når det gjelder de små barna, skriver Nesse at de hører Guds rike til, og han henviser til Mark 10,13–15. Men han siterer det feil og konkluderer i strid med Bibelens lære. Det står at «Guds rike hører slike til». Det betyr ikke at barna automatisk hører til i Guds rike, men at Guds rike også er for dem. De også er syndere fordi de er født i Adams falne ætt.
«Det som er født av kjødet, er kjød», sa Jesus. Derfor trenger også de små barna å bli frelst for å komme til himmelen. Det var derfor viktig for Jesus at barna fikk komme til ham. Ingen og intet måtte hindre dem i det.
Dåpen er evangeliet synlig. Dåpen klargjør og forkynner oss evangeliet om Jesus. Og der hvor dette budskapet, evangeliet, får skape tro i hjertet, blir det til frelse for liten og stor. Rom 6,6 sier at vi har fått dåpens budskap som våpen til seier i kampen mot synden.
Øivind Andersen, en kjent bibellærer, sa: «Forkynner du evangeliet om Jesus, forkynner du dåpen uten å nevne dåpen. Og forkynner du dåpen, forkynner du evangeliet om Jesus.»