Freya – og foster

Hvalrossen Freya måtte bøte med livet, stakkar. Det opprører mange. Høylytte protester og hatefulle ytringer florerer. Menneskers liv er visst mindre verdt enn Freyas.

Jenny Rolness i Dyrenes rett tar opp denne saken i et innlegg i Dagen 18.8.22. Mot slutten av innlegget foreslår hun en ganske oppsiktsvekkende løsning på hvordan man kan sikre de ville dyrenes eksistens.

Freya er ikke den eneste

– Vi må begynne å trekke oss tilbake og gi andre arter plass, skriver hun. Så siterer hun inderen Mahatma Gandhi: «En nasjons storhet og dens moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.»

Jeg vil i denne forbindelse minne om et sitat fra inderen Mor Teresa. I 1979 mottok hun Nobels fredspris for sin innsats for de fattige og utstøtte barna i slummen i Kolkata. I festtalen minnet hun om hvor graverende den nylig vedtatte norske abortloven var.

La hvalrossen Freya leve

Det uskyldige ufødte barns rop, kalte hun den største trusselen mot freden i dag, og sa, i påhør av konge og lovgivere: « … i dag blir millioner av ufødte barn drept. Og vi sier ingenting. I avisene kan du lese at så og så mange blir drept eller ødelagt, men ingen snakker om de millioner små som har vært til …».

I dag er hvalrossen Freya tatt av dage. Det utløser ramaskrik. I dag, som i 1979, tas uskyldige ufødte barn av dage, velsignet av norsk lov. Og vi sier ingenting. Ingen snakker om de millioner små som har vært til.

Vår nasjons størrelse og moralske tilstand måles i mitt hode først og fremst etter hvordan den behandler sine ufødte foster, ikke etter hvor vidt den tar livet av Freya eller et par ulver.

Norge er et uhyggelig bakvendtland.