Fri til å velge

Hva er ditt nyttårsforsett for 2023? Du er kanskje lei av å høre det allerede noen dager inn i det nye året. Er det noe du vil bli bedre på eller noe nytt du vil gjøre?

Et forsett er en handling, plan, hensikt eller intensjon. Det er noe vi eier for å kunne forme vår egen framtid. Og det forutsetter at vi har muligheter og frihet til å ta initiativ. Denne friheten er det flere som er frarøvet, spesielt om du har nedsatt funksjonsevne.

I desember ble en evaluering av inkluderingsinnsatsen i utviklingsarbeidet lansert. Den hadde nedslående funn. Ledere i bistands-Norge mener at andre ting er viktigere, og det er dårlig forståelse for tematikken. De få gode eksemplene som finnes, drives fram av ildsjeler. Videre involveres folk med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner lite i beslutninger. Selv om både Atlas-alliansen og Norads direktør peker på positive steg de siste årene, er vi likevel langt unna full inkludering i det internasjonale bistandsarbeidet.

Likevel er ikke funnene så overraskende. I samfunnet generelt, inkludert i Norge, ser vi altfor ofte på funksjonshemmede som hjelpetrengende og passive. Realiteten er at de er en del av samfunnet på lik linje med andre, og dermed burde delta på samme måte i beslutninger og på ulike arenaer der vi jobber, sosialiserer, trener og har det gøy i hverdagen.

Her må også vi bistandsorganisasjoner stoppe opp og ta et blikk på oss selv. Funnene i evalueringen om myndighetenes forvaltning kunne like gjerne omhandlet oss. For oss kristne generelt ligger det i tillegg et ekstra ansvar for å behandle medmennesker som likeverdige, og ikke falle for fristelsen å se på andre mennesker utelukkende som passive mottakere av kjærlighet.

I Vietnam leder Huynh Ngoc Hong Nhung Misjonsalliansens samarbeidspartner «Can tho Association of People with Disabilities» (CAPD). Hun forteller at den kanskje viktigste forutsetningen for at arbeidet deres lykkes, er at CAPD får kapasitet til å stå på egne bein.

CAPD drives av personer med nedsatt funksjonsevne og er deres eget verktøy for å styrke egne rettigheter. Nhung har et forsett, en intensjon, om å bygge sterkere nettverk med internasjonale organisasjoner og ha sterkere kontakt med myndighetene. Hun vil bli tatt på alvor.

Ett av de største problemene hun og CAPD jobber med, er mangelen på tilgang til viktig informasjon og tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Døve mangler oversettelse. Internettsider med viktig informasjon er ikke tilgjengelige for alle.

Frivillige gjør det mulig!

Selv om lovverket i Vietnam eksplisitt ivaretar rettighetene til folk med nedsatt funksjonsevne, er det lite tilrettelegging for aktiv deltakelse og medvirkning. Folk flest tror fortsatt at personer med nedsatt funksjonsevne ikke kan gjøre noe selv og ikke kan bidra.

Endring av holdninger og etablert praksis tar tid. Når det gjelder utviklingspolitikken, så er det bra at regjeringen har vedtatt en ny strategi for inkludering hvor de ønsker å jobbe sammen med lokale partnere for å øke medvirkning og involvering av personer med nedsatt funksjonsevne og deres organisasjoner. Nå gjelder det å omsette gode planer om til praksis.

Utdanning – også for barn og unge i «slummen»

Vi er flere organisasjoner som står klare til å være med i dette viktige arbeidet så personer med nedsatt funksjonsevne har anledning til å fylle sin rolle som endringsagenter for eget og andres liv. Vi kan også alle bidra som enkeltpersoner. Enten det er på arbeidsplassen, i kirka vår eller et annet sted i hverdagen, så må noen være den som bygger ned og fjerner hindringer der det er nødvendig for at alle skal kunne delta.

Vi i Misjonsalliansen har et forsett, en plan, en hensikt, om at personer med nedsatt funksjonsevne skal ta mer styring i våre prosjekter. Lokale organisasjoner som den Nhung leder, venter heldigvis ikke på norske myndigheter eller andre. De har også selv et forsett og en plan om å lede an i utformingen av sin egen fremtid.