Meninger

FRISKOLER: Regjeringen vil stramme inn friskoleloven som de selv stemte for i 2007, skriver Jorunn Hallaråker Heggelund.

Friskolenes tøffe hverdag

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil stramme inn friskoleloven som de selv stemte for i 2007, da vi fikk det såkalte friskoleforliket mellom den rødgrønne-regjeringen og KrF. Dette er imidlertid ikke eneste hindringen som friskoler kan støte på. Selv med en godkjenning i hånden er det mange skjær i sjøen før man kan ønske de første elevene velkommen.

En godkjent friskole trenger et skolebygg. Det er ingen tilskuddsordning for etablering av skoler og heller ikke til anskaffelse av skolebygg. Selv om flere etablerere får dette til, ser vi også mange eksempler på at skoleplaner ikke lar seg realisere i møte med kommunen, som er reguleringsmyndighet og forvalter plan- og bygningsloven.

Krav til friskoler med hjemmel i denne loven har også gitt eksisterende skoler store utfordringer.

JORUNN HALLARÅKER HEGGELUND: Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund.

Planprosesser er langvarige og kostbare. Og plangrunnlaget, kommuneplanen, utvikles ofte over lang tid gjennom gjentatte rulleringer. Skoleetablerere må ofte komme inn i disse prosessene og finne løsninger på kort varsel. Godkjenningen gjelder som regel bare i to og ett halvt år.

Godkjenning av planforslag handler i stor rad om et lokalpolitisk skjønn. Det kan virke som om dette skjønnet i mange tilfeller er farget av andre forhold enn det som er sentralt i en regulering. Det finnes mange eksempler på at virksomheter som kommunene ønsker å tiltrekke seg får kjappe og positive løsninger, mens andre må gjennom lange prosesser som ofte ender i et nei.

Det er grunn til å spørre om lokalpolitikere som har stemt mot etablering av friskolen, benytter behandlingen av reguleringsplaner som en mulighet til omkamp.

Ikke bare friskoler, men også aktører innenfor ideell sektor som ønsker å etablere forsamlingslokaler eller ulike institusjoner, kommer ofte tapende ut i møte med plan- og bygningsloven. Mer nå enn tidligere, fordi kravet til planlegging har blitt mer omfattende. Det kan være gode grunner til at det kommunale planverket er grundig, men i praksis ser det ut til at ideell sektor ofte taper. Det er trist. Nettopp fordi ideelle institusjoner ofte bidrar som et lim i samfunnet.

Powered by Labrador CMS