Debatt

BÅDE OG: KrF har stått for en sentrumspolitikk i friskolepolitikken, som på en god måte legger til rette for friskoler som et supplement til den offentlige skolen, skriver stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad (bildet).

Friskoler og Venstresidens likhetsideal

Publisert Sist oppdatert

Rådgiver i Agenda, Axel Fjeldavli, viser igjen venstresidens manglende forståelse for friskolene. Han stiller seg i rekken av mennesker på venstresiden som ikke forstår skillet mellom privatskoler og friskoler.

Jeg mener det er klart mest hensiktsmessig å omtale de forskjellig, da de er forskjellige typer skoler. Det ville jo være lite hensiktsmessig om vi skulle kalle alle røde partier for Rødt.

Ut over at sektoren selv foretrekker benevnelsen «friskoler», er det bra å ha en benevnelse som klart skiller mellom offentlig finansierte frittstående skoler – det som vi mener skal kalles friskoler – og de rene private skolene. Den siste kategorien er ikke underlagt den samme reguleringen, får ingen offentlig støtte og koster gjerne betydelige beløp å gå på.

Friskoler kan være skoler som har en alternativ pedagogikk eller er religiøst fundert, for eksempel Kristelig Gymnasium i Oslo, Drottningborg i Grimstad, Danielsen-skolene på Vestlandet eller Montessori-skolene vi har i hele landet.

Fjeldavli viser klart i dette sitatet at det er en ønsket misforståelse fra venstresiden og lite annet enn ideologiske skylapper som er førende:

«Uansett om man velger å kalle det friskoler eller privatskoler, representerer det en oppdeling av fellesskapet mellom ungene våre som de fleste nok mener gjør seg best i små doser.»

Det er gode muligheter for en spennende og konstruktiv debatt rundt skolene i Norge.

Her viser han, som venstresiden oftere har begynt å gjøre, en manglende forståelse for samspillet mellom den offentlige skolen og friskolene. KrF arbeider for en best mulig offentlig skole med rom for alle.

Samtidig er vi også varme forsvarere av friskoler som et viktig supplement til den offentlige skolen. Særlig er friskoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ viktig for å oppfylle foreldreretten som er en del av FNs menneskerettserklæring.

Derfor har vi hele veien vært opptatt av en balanse. KrF har stått for en sentrumspolitikk i friskolepolitikken, som på en god måte legger til rette for friskoler som et supplement til den offentlige skolen samtidig som vi står imot et frislipp og en kommersialisering av sektoren. I 2015 stanset vi en rekke liberaliseringsforslag fra høyresiden, på samme måte som vi fikk viktige gjennomslag som trygget friskolene i forliket med de rødgrønne partiene i 2007. Det er trist at venstresiden har beveget seg så langt vekk fra den pragmatiske tilnærmingen.

Det er gode muligheter for en spennende og konstruktiv debatt rundt skolene i Norge. I stedet for at politikere diskuterer friskolene som supplement og hvordan dette er med på å styrke norsk skoletilbud, sitter vi her med en mistenkeliggjørende og polariserende debatt om parallellsamfunn med venstresidens altfor snevre likhetsideal som utgangspunkt. KrF vil heller komme med konstruktive løsninger for å sikre barn og unge best mulig skoletilbud og valgmuligheter i tråd med menneskerettighetene.

Powered by Labrador CMS