Fritt behandlingsvalg; ideologi eller fornuft?

Erna Solberg kritiserte nylig regjeringens behandlingsstrategi for rus- og psykisk helsearbeid og påpekte i den forbindelse at de svakeste blant oss ender opp med et betraktelig verre tilbud. Avviklingen av fritt behandlingsvalg (FBV) har medført at mange pasienter mister tilgangen til lange behandlingsløp ved private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

De politiske skillelinjer i spørsmålet om behandlingsvalg kan indikere at ideologiske preferanser, eksempelvis om offentlig drift vs. privat næring og om foretrukne retningslinjer for ideelle organisasjoner, kan være en vel så sterk pådriver for meningsdannelser som den konkrete debatten om døgnpriser og økt diagnostisering.

Som følge av de nylige endringer har mange kommersielle rusinstitusjoner lagt ned eller endret driften, noe som har blitt negativt merkbart innen rusomsorgen. Mange tjenestebrukere sluses med dette over i det offentlige apparat eller til sin egen uvisse skjebne, og behandlingsstedene rapporterer om at tilbudene som tidligere hjalp de svakeste nå er forbeholdt de med best økonomi.