Frivilligheten som byrdebærer

«Vi må dele byrdene». Det forkynte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra Stortingets talerstol for en uke siden da han la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Den som har sterkest rygg må ta de tyngste børene, sa han.

Vi kan ikke tro at Vedum mente å inkludere den norske frivilligheten i gruppen av de som har sterk nok rygg til å bære ekstra belastninger i en tid med store økonomiske utfordringer for samfunnet generelt.

Men bevilgningene til frivilligheten i forslaget til neste års statsbudsjett vil nok gjøre at mange vil bli sittende igjen med en vond smak i munnen.

For noen husker kanskje fortsatt bildet av en ganske fersk statsminister Jonas Gahr Støle og ditto finansminister som for et drøyt år siden sto fram i media og smilende forkynte at den nye regjeringen ville innfri et gammelt krav fra de frivillige organisasjonene allerede i 2022: Full momskompensasjon, noe som ville bety fjerning av skatt på dugnad.

2022 var erklært som frivillighetens år, og hva kunne vel passe bedre ved inngangen til det spesielle året, i erkjennelsen av de utrolig viktige oppgavene frivilligheten utfører, enn nettopp et løft som letter organisasjonenes økonomi?

Situasjonen var likevel ikke så lys som de to regjeringsmedlemmene skulle ha det til. Det viste seg at det mangler over 100 millioner kroner på en uforbeholden innfrielse av løftet.

Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge sa, før han hadde sett budsjettforslaget, at han håpet på et budsjett uten kutt. «Om regjeringen ikke fullfinansierer momskompensasjonen og kutter til frivilligheten, er det et løftebrudd til frivilligheten i en krevende periode», sa Johnsen.

Etter at forslaget kom på bordet sier samme Johnsen at selv med en nominell økning i beløpet som er avsatt til momskompensasjon, så holder det ikke for å innfri regjeringens løfter.

Det er flere grunner til at manglende bevilgninger til over 350 frivillige organisasjoner her i landet er en svært dårlig form for prioritering:

For det første sliter organisasjonene med å komme seg til hektene etter covid-pandemien, som satte frivilligheten tilbake både i aktiviteter, økonomi og medlemstall. Selv om Frivillighet Norge nå melder om økende aktivitet, trenger de penger til å rekruttere flere.

I forslaget til 2023-budsjett har regjeringen sagt at de vil «styrke innsatsen for utsatte barn og unge», blant annet med mer penger til en ordningen «inkludering av barn og unge». I en slik satsing er nettopp frivillige organisasjoner et stort aktivum, og da blir det som om regjeringen skyter seg selv i foten når de ikke passer på bevilgningene til denne sektoren.

Et annet vesentlig moment i dette er at stadig flere norske husstander sliter økonomisk ettersom prisene på strøm. drivstoff og matvarer har skutt voldsomt i været. NRK.no hadde denne uken et oppslag med overskriften: «Nå er det vanlige folks tur til å bli fattige». Saken handlet om frivillige i Østfold som deler ut mat til familier som ikke lenger har råd til å kjøpe det de trenger. Tallet på hjelpetrengende øker, som Dagen også har påpekt tidligere.

Denne situasjonen kommer til å fortsette inn i de kommende månedene, på tross av statlig strømstøtte. Da er det de frivillige organisasjonene som blir redningen for mange. De gjør jobben som det offentlige ikke kan, eller vil, ta seg av.

Frivillighet Norge håper at Stortinget vil endre budsjettet i deres favør. Om det skjer vil vi ikke få vite før 20. november når finansinnstillingen med rammene for neste års budsjett skal ligge på bordet.