Frivillighetens kår i frivillighetens år

Vi er passert halvveis i 2022, det som er utropt som frivillighetens år i Norge. Men hvordan står det egentlig til med frivillig arbeid i et post-pandemisk samfunn?

Et av de første løftene regjeringen innfridde var å innføre full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det skjedde allerede i forbindelse med behandlingen av saldert statsbudsjett i desember i fjor og var en hyggelig introduksjon til markeringen av frivillighetens år.

Solberg-regjeringen jobbet med innføring av en gradvis momskompensasjon for frivillighet, idrett og kultur. At kompensasjonsordningen nå er komplett, betyr i realiteten at frivillig innsats er blitt løftet ut av festtalene og over i hverdagsrealismen.

Da regjeringens politiske grunnlag, Hurdalsplattformen, ble lagt fram i oktober i fjor, sa generalsekretæren i Frivillighet Norge at det var «en stor seier for hele frivilligheten». De har jobbet for å fjerne skatt på dugnad siden 2005. Nå får organisasjonene frigjort 1,8 milliarder kroner hvert år til mer frivillig innsats.

Ifølge kultur- og likestillingsdepartementet var det flere enn 22.000 organisasjoner som mottok midler fra ordningen i 2020. Flertallet av disse er små lag og foreninger.

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør timene som den norske befolkning ofrer på ulønnet arbeid hele 142.000 årsverk. Det samme byrået har beregnet verdiskapingen til å være på 78 milliarder kroner hvert år.

Men alt står likevel ikke bare bra til med frivillig sektor. Regjeringen gir og regjeringen tar. Tidligere har de som støtter en del av frivilligheten økonomisk kunnet trekke fra gaver på mellom 500 og 50.000 kroner på skatten. Regjeringen har, med støtte fra SV, halvert maksfradraget.

Når taket på skattefradraget reduseres til 25.000 kroner, har Frivillighet Norge regnet ut at de årlig kan tape så mye som 363 millioner kroner.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2022, kom regjeringen i tillegg med forslag i kutt i midler til arbeid som skal styrke sivilsamfunnet og fremme demokrati rundt om i verden. Mulige konsekvenser av dette i en stadig mer urolig verden bekymrer Frivillighet Norge.

En annen utfordring for frivilligheten er deltakelse og rekruttering, Statistisk sentralbyrås tall viser at 55 prosent av oss, over 15 år, gjorde en form for frivillig arbeid i løpet av det siste året. Det er en nedgang fra tidligere som koronapandemien har skyld i.

I en fersk undersøkelse som Frivillighet Norge har gjort blant medlemmene sier 84 prosent at deres organisasjon i større eller mindre grad har kapasitet til å rekruttere nye. «Gode løsninger for rekruttering, som ikke tar for mye av foreningenes kapasitet, er noe som jobbes med i prosjektet økt deltakelse hos Frivillighet Norge, og er et av målene i Frivillighetens år 2022», heter det i rapporten.

Uansett er deltakelse i en eller annen frivillig aktivitet å anbefale for alle som har mulighet til det. Det reduserer ensomhet, utvikler sterkere lokale fellesskap og gir den gode følelsen av å kunne bidra med noe for andre, enten det er enkeltpersoner eller nærmiljøet.