Frp-ere på feil side av historien

I helgen var det landsmøte i Frp. Da sto fem av partiets stortingrepresentanter fram med at de vil støtte regjeringens forslag til ny abortlov.

Det er akkurat nok til å sikre flertall. Uten disse stemmene var det usikkert om regjeringen ville få gjennomslag for forslaget som Ingvild Kjerkol la frem rett før hun måtte gå av som helseminister.

– Jeg er glad for at jeg får lov til å være med på dette. For meg handler det om å stå på rett side av historien, sier stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) til NRK.

Begrunnelsen hans er at 97 prosent av dem som i dag søker om abort etter tolvte uke, får det innvilget. Da mener han nemnd er unødvendig.

De andre representantene som er av samme oppfatning, er Sivert Bjørnstad, Terje Halleland, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati. Flere av dem vedgår at de har tvilt på standpunktet. Men de lander på at det er riktig å gi kvinnen «frihet til å bestemme over eget liv og egen kropp», som en av dem uttrykker det.

Partileder Sylvi Listhaug vil fastholde dagens grense. Det begrunner hun med at fosteret trenger et vern.

Prinsipielt viser dette poenget det problematiske og tragiske også ved den gjeldende abortloven. Er det noe som er felles for alle mennesker, er det at vi har vært fostre. Og som den amerikanske presidenten Ronald Reagan i sin tid bemerket: De som er tilhengere av abort, er allerede født.

Den gjeldende abortloven inneholder i paragraf 1 en setning som det er grunn til å stoppe ved. Det er et mål å «skape en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmål slik at antallet svangerskapsavbrudd blir lavest mulig». Nå virker det som om de nevnte Frp-politikerne slutter seg til en økende strøm av stemmer som toner ned denne ambisjonen.

En obligatorisk nemndbehandling etter tolvte uke bidrar i det minste til å heve bevisstheten om at dette er et valg med store etiske implikasjoner. Når det blir en uproblematisk og udiskutabel rett å fjerne et foster som alle kan se er et lite barn, gjør det noe med oss som samfunn. Mest konkret gjelder det helsepersonell som skal utføre inngrepene. Men de mest sårbare av alle blir enda mer utsatt.

Dessverre ser vi en voksende «Nei til livet»-bevegelse i vestlige land. Mer liberale holdninger til ikke bare abort, men også dødshjelp, vinner terreng.

Samtidig ser vi at fødselstallene synker. I Norge er de helt nede i 1,4 barn pr. kvinne i fruktbar alder ifølge de siste tallene fra SSB. Det er langt unna 2,1, som er det som trengs for å opprettholde en befolkning.

Det er vanskelig å la være å se dette i sammenheng. Livet er blitt mindre hellig og dyrebart for oss. Er det et liv vi ikke vil ha, blir løsningen å avslutte det. I stedet for å bruke den store rikdommen vår til å ta vare på det mest verdifulle av alt, nedvurderer vi det stadig mer.

Tankevekkende nok skjer dette i det samme året som det blir feiret at det er tusen år siden kristenretten ble innført i Norge. En av de virkelig store endringene, var at det ble forbudt å sette uønskede barn ut i skogen. Og kimen til til omsorg for fattige og syke, uavhengig av stand og stilling, ble lagt. Nå brukes helsevesenet, som skal redde liv, til å ta liv, og det på måter som fremstår stadig mer brutale.

Slik sett må vi med sorg kunne konstatere at de fem Frp-representantene stiller seg på feil side av historien.

Kan teologi og bibel fortelle hvordan en abortlov skal se ut?

Når skolen bidrar til kjønnsforvirringen