Frps uforståelige kirkepolitikk
Frp sier at de er for full religionsfrihet. Da må også trossamfunnene få økonomisk ryggrad til å drive sitt arbeid, på samme måte som de politiske partier får stor støtte via statsbudsjettet.
De forskjellige partier har nå lagt fram sine alternative statsbudsjett. Det er dramatisk når Fremskrittspartiet foreslår å redusere overføringen til Den norske kirke med 220 millioner, kutte 720 000 kroner til pilegrimssenter og 94 millioner til andre livssynsformål.
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er overrasket og mener det vil gjøre det umulig å være en landsdekkende og tilgjengelig folkekirke for 3,7 millioner medlemmer. Det er ikke overraskende at Frp vil kutte i støtten til kirkene. Partiet fremmet i vår forslag om å stanse all offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn.
Annonse
Tros- og livssynssamfunnene har en viktig rolle i Norge. Det er ikke bare gudstjenester søndag formiddag som samler tusenvis av folk, men hele uken er det stor aktivitet for små og store, unge og gamle.
De aller fleste samlingene er gratis, altså et lavterskeltilbud. Tilbudene er ikke forbehold medlemmene, alle er velkomne. Kirkene driver speiderarbeid, korvirksomhet, barneaktiviteter, eldretreff, sosiale grupper, samtalegrupper, åpne foredragskvelder og religiøse samlinger. 10 prosent kutt vil ramme mye av dette.
Forslaget i Stortinget fra Frp om å stanse offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn ble heldigvis nedstemt. Frp argumenterte med at folks skattepenger ikke skal gå til å betale for trossamfunn de selv ikke tilhører.
Det er et vanskelig prinsipielt standpunkt. Vi kan ikke bruke medlemsprinsippet på støtten som gis de politiske partiene, ei heller på de mange andre organisasjoner som får støtte via statsbudsjettet.
Det er ingen andre organisasjoner som har så mange medlemmer som Den norske kirke. Om en i tillegg tar med medlemmene i alle de andre tros- og livssynssamfunnene kommer vi opp i over 85 prosent av Norges befolkning.
Staten støtter en rekke foreninger og grupper. Idrettsklubber får millionoverføringer via Norsk Tipping og direkte støtte over statsbudsjettet. Interessegrupper får støtte for å drive opplysningsvirksomhet og aktiviteter. Frivillighets-Norge får berettiget støtte i flere sammenhenger. Det er både rett og rimelig.
Hvorfor Frp ønsker å ramme nettopp Den norske kirke er uforståelig. Frp sier at de er for full religionsfrihet. Da må også trossamfunnene få økonomisk ryggrad til å drive sitt arbeid, på samme måte som de politiske partier får stor støtte via statsbudsjettet. Det ville vært uholdbart for det politiske livet om en skulle basert seg på medlemmenes kontingenter eller private gaver.
Et slikt kutt rammer også alle de andre tros- og livssynssamfunnene, 60 kr mindre per medlem. Forslaget vekker neppe noen begeistring i Human-Etisk Forbund. De vil få et kutt på 6 millioner om forslaget blir vedtatt. Den katolske kirke vil få redusert sitt budsjett med 10 millioner.
Annonse
Kirkene er viktige bærere av kulturinstitusjoner. Mange steder er det gamle og dårlige kirker og menighetshus, som krever vedlikehold og oppvarming. Derfor, og for sitt viktige samfunnsbærende arbeid, har Den norske kirke fått støtte gjennom mange, mange år. Aktiviteten er umulig å opprettholde uten offentlig støtte.
For KrF er det viktig å opprettholde støtten til både Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunn. KrF fikk tilslutning om en økning på 59 millioner, slik at beløpet ble på 2,3 milliarder i rammetilskudd. Det beløpet vil KrF jobbe for å opprettholde for neste år.
