Frykt og blasfemianklager i Pakistan

Stefanusalliansen jobber for to mål: å sikre trosfrihet for alle – og å styrke kirken der den lever under press og forfølgelse. Ett av landene der trosfriheten for minoritetene er truet, er Pakistan. Maroline er et tragisk eksempel på hvordan enkeltmenneskers liv preges av lidelser.

Mannen hennes ble i 2013 dømt for å ha skrevet blasfemiske meldinger, men nekter for å ha gjort det. Han nektet også å frasi seg troen sin – og tror det er derfor tidligere kollegaer ønsket å anklage han. Han sitter fortsatt fengslet. Han er dømt til døden ved henging, men venter på at ankesaken skal komme opp i høyesterett. For Maroline betyr det endeløse dager som aleneforsørger for fire barn.

Det er ubehagelig å sette seg inn i denne virkeligheten. Hvorfor er det så mye raseri mot enkeltpersoner og deres tro? Ekstremisme og hat følger ofte et mønster. Under alt ekstremt sinne ligger frykt. Når vi mennesker er rasende, glemmer vi at vi er redde, kan til og med føle på en slags kontroll – og et intenst fellesskap med dem vi er rasende sammen med. Det kan mennesker både i Pakistan og i Norge bli avhengige av. Og når vi har en fiende, da vet vi hvem vi er.

Protest i Iran – og motet som kreves

I land som Pakistan er det mye å frykte. Fattigdom, ekstrem utsatthet overfor klimaendringer – som ble så tydelig med storflommen i fjor. Mange har lite kontroll over eget liv. Og menneskers frykt kan lett utnyttes. En virkelig tragedie for Pakistan er den påvirkningen som Saudi-Arabia har hatt gjennom store økonomiske overføringer til koranskoler for fattige elever.

For mange i fattige muslimske land fremstår styrtrike Saudi-Arabia som det beste eksempelet på at tilsynelatende streng religiøsitet og rett tro gir lettvinte økonomiske velsignelser. Og hvis vårt land ikke finner olje i sanden – da må det være en grunn til at velsignelsen uteblir. Da er det enkelt å skylde på de som «vanærer» religionen – eller de som tror annerledes.

Ukjente arvinger?

Men håpet er ikke ute for Pakistan. Det finnes modige mennesker som tørr å utfordre. Og like modige mennesker som tørr å endre oppfatning om blasfemi og minoriteters plass i samfunnet. For når har hatet bygget et bedre samfunn? Taper ikke alle i samfunnet når frykten tar overhånd?

Vi skylder mennesker som Maroline å stå sammen med henne og andre pårørende for å sikre at alle blasfemianklagede får en rettferdig rettergang og unngår årevis i fengsel. Samtidig må vi holde fast troen på at mennesker kan endre oppfatninger – og bygge bedre samfunn for alle.