Debatt
Fykse Tveit tar feil
Jeg vil kommentere et par punkter i Fykse Tveits artikkel i Dagen 19. februar. Preses sier om IKAJ at kristentroen og Bibelen blir bevisst og konsekvent brukt for å si at palestinernes rettigheter skal ignoreres, motarbeides og undergraves.
Dette er selvsagt ikke sant. Her får man ikke det rette bildet uten at man går tilbake til fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Nb: Historiske fakta forandres ikke med tiden.
Annonse
Da tidligere ottomanske områder ble frigjort av Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan, var det disse seierherrene som bestemte hvem som skulle få de ulike frigjorte områdene. Slik ble Irak og Syria selvstendige land. Et mandatsystem ble opprettet ved fredskonferansen i San Remo 1920, der Storbritannia tok på seg å være mandatbestyrer for Palestina og Mesopotamia (Irak), og Frankrike for Syria.
Palestinamandatet gjaldt det området som i dag er Israel og Jordan. Ettersom Folkeforbundet 24. juli 1922 stadfestet mandatene, ble mandattekstene internasjonal lov – folkerett. Palestinamandatets artikkel 2 ga jødene politiske rettigheter i det aktuelle området, mens alle andre innbyggere fikk sivile og religiøse rettigheter.
De som kaller seg palestinere er ikke et eget folk, men arabere. Vi husker kanskje hva Zahir Muhsein (en av PLOs ledere) uttalte til den nederlandske avisen Trouw i 1977:
(Sitat) «Det palestinske folket eksisterer ikke. Opprettelsen av en palestinsk stat er bare et middel for å fortsette vår kamp mot staten Israel (...) Bare av politiske og taktiske grunner snakker vi i dag om eksistensen av et palestinsk folk…» (sitat slutt).
Så vi kan slå fast: Ifølge internasjonal lov – folkerett – har araberne bare sivile og religiøse rettigheter i området som Palestinamandatet omfattet.
Når da Fykse Tveit sier at palestinernes rettigheter ignoreres, motarbeides og undergraves, må vi spørre: Hvilke rettigheter?
Så påstår Fykse Tveit at IKAJ viser forakt for internasjonal rett, og deres holdninger leder til aksept av den folkerettsstridige okkupasjonen av palestinerne. Vi hører det igjen og igjen: Israel bryter folkeretten, Israel bryter folkeretten… Når en løgn gjentas ofte nok, vil mange tro den. Fykse Tveit bør være skvær nok til å si hvilken internasjonal lov som Israel bryter. Dette tror jeg ikke Fykse Tveit vil svare på, for han vil ikke finne noen slik lov.
Saken er den at (sitat fra Bjørn Hildrums bok s. 18) etter San Remo har ingenting skjedd som har forandret de folkerettslige rettighetene som da ble gitt (til det jødiske folket). Jfr. Artikkel 80 i FN-pakten. Etter min mening er det Fykse Tveit som ikke har respekt for gjeldende folkerett.
Annonse
Bibelen er til overmål klar på at Gud har gitt Israel et landområde. I GT har jeg lest landløfter 273 steder. Ifølge 1. Mosebok 13,15 gjelder løftet for alle tider. I samme bok, kapittel 17 vers 8 står uttrykket «til en evig eiendom». Og i NT tales det om Israels land og om Jødeland.
Når preses sier at IKAJ støtter dagens Israels rett til landområdet basert på gammeltestamentlige løfter, så sier han indirekte at disse løftene ikke gjelder lenger. Hvilket mandat har han til å nulle ut Guds løfter til Israel?
Konklusjonen blir da at Israel hare rett på sitt landområde, både ut fra internasjonal lov og Guds ord. Araberne har fått rundt 600 ganger så stort landområde som det jødene endte opp med. Men de vil ha mer. Hvor er rettferdigheten i dette?
