Debatt
– Gå fortapt – eller bli frelst
– Hvis alle blir frelst, hvorfor taler da Guds ord så mye om frelse og fortapelse?
– Hvis alle blir frelst, da kan vi heller innskrenke aktiviteten i kirker og bedehus til humanetikk og Ole Brumm filosofi.
Annonse
– Hvis alle blir frelst uansett, da kunne Jesus ha vært spart for alle sine lidelser her på jorden.
Et opprør mot Guds vilje og sannheter i Bibelen er ikke av ny dato, men en så høylytt fremføring av tvil til hva Gud har sagt i sitt ord øker kraftig.
Det later til at mange ikke vet hva Bibelen sier om temaet. Eller de liker ikke Bibelens ord, det er legitimt, men husk, det er himmelen og jordens skaper som har bestemt at det er to utganger fra det jordiske liv. Nedenfor kommer sitater hentet fra «Lundes bibelleksikon», og fra «Illustrert bibelleksikon», som jeg håper vil være til hjelp for en ærlig søken om hva er sannhet.
Fortapelse
Hva Lundes bibelleksikon sier om fortapelse:
Sitat: Fortapelse er en tilstand etter den endelige dom, motsetning til evig liv, salighet. Fortapelse er da en av utgangene av dommen og medfører utsondring og evig atskillelse fra det nye skaperverk som de frikjente får del igjennom den endelige forløsning.
Tanken på den evige straffelidelse har for mange vært vanskelig å forene med forestillingen om Guds kjærlighet, og man har tenkt seg andre utganger enn fortapelsen for den som ikke blir frikjent i dommen: apokatástasis eller annihilasjonen – det vil si gjenopprettelse eller tilintetgjørelse. Som belegg for begge disse forestillinger anføres gjerne 1 Kor 15,28. Imidlertid er Bibelens tale klar og utvetydig når det gjelder den dobbelte utgang av dommen: evig liv og evig fortapelse eller evig død, Matt 25,41, 46. Joh 3,36. 2 Tess 1,9 med flere.
I læren om fortapelsen går det klart fram at det er på grunn av menneskets synd og skyld at dommen felles, Rom 2,5–6. Dommen blir da en forlengelse av det liv man levde under Guds vrede allerede i dette liv. Men den viktigste domsgrunn har med innstillingen til Kristus å gjøre: det er på grunn av ens forhold til Frelseren en dømmes skyldig eller kjennes fri, noe som i sin tur har med den i troen tilregnede rettferdighet å gjøre, Rom 5,9.
Annonse
På samme måte som man altså kan regne seg frelst allerede i denne verden, kan man også tale om å leve i en fortapt stilling allerede her, under fornektelse av Kristus, forherdelsen mot kallet og så videre. Men tro og omvendelse i dette liv opphever fortapelsen og setter syndsforlatelse og frelse istedenfor. Denne mulighet faller bort i den endelige dom.
Det er maktpåliggende for Herren nettopp å frelse fra fortapelse. Og selv om frelsen alltid er hovedsak i Skriften, så er fortapelsen den mørke bakgrunn som frelsen tegnes mot. Det er grunnen til at tilstanden i den endelige fortapelse skildres med så mange både skremmende og malende uttrykk: Den evige ild: Matt 25,41, sjøen som brenner med ild og svovel, Åp 21,8, mørket utenfor, gråte og skjære tenner, Matt 8,12. Målt mot den realitet som fortapelsen innebærer: Den evige atskillelse fra Guds kjærlighet og godhet i det gjenopprettede skaperverk, blir bruken av selv de sterkeste bilder forståelig. Sitat slutt.
Sitater fra Illustrert bibelleksikon. – IB –
Frelse
Ordet frelse er Bibelens hovedord. Dens historie er en frelseshistorie, dens budskap er et frelsesbudskap og et frelsestilbud, og dens hensikt er å gjøre «vis til frelse», 2.Tim 3,15. Dette betyr at mennesket er i den stilling at det trenger til å bli frelst. Det bibelske ord «frelse» har som motpolordet «fortapelse». Begge disse ord har en dobbelt betydning, på den ene side noe foreløpig, nærværende og nåtidig, på den annen side noe fremtidig og fullendt.
Frelsen er noe den troende eier her og nå: «Av nåde er dere frelst», Ef 2,8, 2.Tim 1,9. Men frelsen er også noe fremtidig, noe en skal oppnå, 1.Pet 1,9, Rom 13,11. På samme måte er det med ordet fortapelse. Kristus kom for å frelse «det som var fortapt», Luk 19,10. «Den som ikke tror, er allerede dømt», Joh. 3,18. Likevel er fortapelse i sin fulle, endelige mening noe fremtidig. Bibelen taler om «den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt», 2 Pet 3,7. Det mennesket trenger å reddes fra, er dette å være fortapt og å gå fortapt.
Den fremtidige fortapelse i den evige verden er nøye knyttet til den fortapte stilling det vantro menneske befinner seg i allerede i denne tidsalder. Men i den kommende tidsalder er denne stilling fullstendiggjort og ugjenkallelig. I dette liv er de vantro «døde ved overtredelser og synder», Ef 2,1: i evigheten har denne åndelige dødstilstand festnet seg i en evig død, «den annen død», Åp 20,14.
– men husk, det er himmelen og jordens skaper som har bestemt at det er to utganger fra det jordiske liv.
Her er de ugudelige «fremmedgjort for Guds liv», Ef 4,18; i den kommende verden blir dette forhold til «en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet», 2 Tess. 1,9. Allerede i dette liv er det menneske som er utenfor Kristus et «verdens barn», Ef 2,3; den evige fortapelse består i at Guds vrede blir over ham Joh 3,36: Rom 2,5.8. Sitat slutt.
Annonse
Matt 7,13: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.»
Det vil si, det koster motstand å følge Jesus, men det er veien til evig liv sammen med Fader, sønn og Guds Hellige Ånd og hele Guds menighet i himmelen for all tid.
Håper at dette er til hjelp for den som vil vite sannheten, og skal vi gjøre et riktig valg er vi avhengige av å vite sannheten.
Hvorfor later det til at tvilen får et stadig sterkere grep i menneskeheten?
Er temaet borte fra forkynnelsen? Er forkynnelsen uklar, eller villedende? Det er alvorlig å ta lett på utleggelsen av ordet. Er den sann eller usann etter Guds ord, Jesus sa: Matt 18,6: «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.»
Bibelens ord om å «gå fortapt», eller å «bli frelst» står i «Norsk data bibel» 88 utgaven, og er nevnt følgende ganger:
Gå fortapt: Fem ganger.
Bli frelst: 47 ganger.
Annonse
Gud er kjærlighet, Gud kaller alle, men det er vi som velger om vi vil ta imot tilbudet om frelse. Joh 1,12: Men alle dem som tok imot ham, Jesus, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
Velg rett! For Han har ingen plan B eller kristendom light som frelsesvei.
Joh 14,6: «Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
