Gammel gård blir moderne statsministerbolig

I en romslig, men ikke overdådig stor leiegård fra 1881 i Inkognitogaten 18, like bak Slottet i Oslo, skal statsminister Jens Stoltenberg etter planen flytte inn med kjernefamilien høsten 2008. Dersom han fortsatt er statsminister, naturligvis.

- Verken kong Harald eller andre naboer til statsministerboligen har hatt innvendinger eller merknader til byggeplanene. Ingen har klaget, forteller Statsbyggs prosjektleder Lasse Kwetzinsky.



Helt strippet

En tett matte av spiker stakk opp fra støvete gulvplanker i det som skal bli statsministerens stue, og de gamle, overdimensjonerte bærebjelkene i taket var synlige da pressen tirsdag ble vist rundt i statsministerboligen.

To bygninger som ligger tett inntil boligen, Riddervoldsgate 2 og Parkveien 45, skal etter planen fysisk knyttes sammen med boligen til et arkitektonisk helhetlig anlegg.

Begge bygningene skal pusses opp og bli representasjonslokaler for Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor (SMK).

Parkveien 45 var statsministerbolig fram til 1908. Siden har det ikke bodd noen statsminister der.



Underjordisk garasjeanlegg

Et underjordisk garasjeanlegg vil knytte statsministerens bolig til Riddervoldsgate 2, der det hovedsakelig vil bli innredet møterom og gjesterom.

Internasjonale standarder krever at regjeringers representasjonsanlegg må ha minst 15 gjesterom. Norge må i likhet med andre land dekke utgiftene for utenlandske delegasjoner i forbindelse med offisielle besøk. Men gjesterommene vil ikke bli luksuriøst innredet.

- Alminnelig hotellstandard i samtlige rom, ifølge Kwetzinsky



På sikker grunn

Som svært mange bygninger i hovedstaden, har også statsministerens framtidige bolig vært fundamentert på en tømmerflåte som flyter i vann på leirgrunn. Men nå er boligen fundamentert på fjell.

- Statsbygg har boret seg ned til fjell og fundamentert boligen solid, forteller prosjektleder Kwetzinsky til NTB.

Deler av representasjonsanlegget, særlig Riddervolds gate 2, har i dag tydelige setningsskader etter at grunnvannet og tømmerfundamentet sank i forbindelse med anleggsarbeider med en T-banetunnel i nærheten.



Sikkerhetskrav

Regningen for hele anlegget, inkludert statsministerboligen, ligger an til å bli 291,2 millioner, ifølge Kwetzinsky. Det er betydelig mer enn totalprisen på 125 millioner som prosjektet ble beregnet å koste da det første utkastet ble lagt fram i 1999. Men prisjustert tilsvarer det beløpet som Stortinget godtok i 2004.

- Politiets sikkerhetskrav, som er skjerpet de senere år, har fordyret prosjektet noe, forteller Kwetzinsky.

Det samme har hageanlegget gjort. Men statsministeren får ikke egen, inngjerdet «privat» hage. Han må dele den med de øvrige brukerne av representasjonsanlegget, sier Kwetzinsky.

Han vil ikke røpe hvilke sikkerhetskrav politiet har stilt til statsministerboligen, men forsikrer at ingen gater vil bli sperret.