RIVER: Dessverre følger noen israelske ledere det gammeltestamentlige budet «øye for øye, tann for tann». De river husene til terroristene, og i sommer drepte de utallige uskyldige, kvinner og barn, under krigen mot folket i Gaza. Mange steder i verden er blodhevn fortsatt regelen, skriver Dag Torfoss. Illustrasjonsfoto: Ammar Awad, Reuters/NTB Scanpix
Gammel palestinavenn på besøk i Israel
Som ung tidlig på 70-tallet var jeg venstreradikal, som så mange andre. Derfor måtte det en livskrise til, før jeg som 62-åring reiste til Israel.
Med min norske skepsis til Israel, valgte jeg først å kontakte en av tjenerne i restauranten ved Dødehavet. Han het Yasim. Jeg spurte om han var muslim. Jo, han var muslim og kom fra Sudan, der han var forfulgt. Men Israel tok i mot ham. Han snakket godt engelsk og ønsket å studere i Norge.
På Dødehavet kunne man nesten gå på vannet. Heldigvis hadde hotellet en SPA-avdeling med badstuer og varme bassenger.
Jeg bodde fire år i USA. Å komme til Israel var som å komme til det beste i USA. Et moderne vestlig land. Rent og pent. Og svært internasjonalt. Det var sol fra blå himmel og 30 grader varmt. Maten var delikat. Jødenes renhetskultur hadde vask, såpe og papir i alle restauranter.
