Gått ut på dato i KrF?
Er det slik at vi ønsker å omfavne en ideologi som vil målbinde og kneble oss som kristne?
Ledertrioen i KrF har bevilget seg dette året for å klargjøre KrFs politikk. Det legges fram fem pilarer som KrFs politikk er tuftet på, pilarer som jeg tror de fleste av oss støtter. Jeg beundrer partileder Knut Arild Hareides mot, og har den største respekt for KrFs innsats dette året med gode resultat som er oppnådd, både innen skole, familie, miljø og bistand.
Det slår meg imidlertid at partileder Knut Arild Hareide har tatt på seg et stort ansvar når han nå vil legge om kursen til «KrF-skuta» 180 grader til venstre. I første omgang tror jeg kanskje ikke det blir store forskjellen i oppnådde resultater, men det slår meg at passasjerene havner et helt annet sted enn de bestilte «billett» til. Jeg vil ikke si at Aps politikk skremmer, men grenseoppgangen til venstre fløy kan vise seg å bli vanskelig å gå opp.
Broder Andreas, stifteren av «Åpne Dører», har smuglet bibler til Øst-Europa gjennom et langt liv. I boka «Kampen om Afrika», sier han: «Kommunismen som økonomisk system skremmer meg ikke. Det er kommunismen som religion som er farlig, en religion som har til hensikt å erobre menneskenes sinn og hjerter. Det er en ytterst intolerant religion som bekjemper enhver annen religion med ubøyelig ondskap. Den prøver å klemme livet ut av kirken, fordi den har innsett at den kristne tro er Revolusjonens virkelige rival.»
Er det slik at vi ønsker å omfavne en ideologi som vil målbinde og kneble oss som kristne? Vil vi være sterke nok til å motstå et system som tradisjonelt har fremmet overvåkning, undergravning, diskriminering og fengsling av annerledestenkende? Hvordan vil det rime med å elske våre fiender og snu det andre kinnet til? Hvordan rimer materialisme og «væpna revolusjon» med å stikke sverdet i slira og gi det du eier til de fattige? Kan vi unngå å la den seksuelle revolusjon få innpass og at familien undergraves?
Forleden møtte jeg en eldre mann med livslang fartstid i KrF. Med stor sorg forlater han nå skuta. For mange av oss har denne kursendringen kommet veldig brått. Noen av oss gamle «sjøulker» kjenner på at bølgene slår mot feil side av skipet. Hva er det som skjer? Er det «mytteri» på gang? Det står «Adgang forbudt» på døra til førerhuset. Vi mangler mot til å advare, slik det var da hurtigruteskipet St Svitun grunnstøtte i 1962, der mer enn 40 menneskeliv gikk tapt. Erfarne sjøfolk vet at kursen må være nøyaktig. Slik er det også på «livets hav». «Bare en halv strek fra sannhetens kurs, og vi strander på falskhetens undervannsskjær», har noen sagt. «En halv strek fra ærligheten, og vi kan gå like på de farefulle klipper.»
I skrivende stund strømmer det nye medlemmer inn i KrF, de fleste av dem trolig taktiske, opportunistiske døgnfluer. Jeg tror det er viktig å ivareta den gamle, trofaste KrF-velgeren.