Geir Morten Nilsen: Det var KrFU-lederen Bjuland jeg diskuterte med

For ett og et halvt år siden, to måneder etter at jeg hadde gått av som generalsekretær i KrF, fikk jeg en privat invitasjon til de svenske Kristdemokraternas valgvake i Stockholm. Der kom jeg i hyggelig prat med tidligere KrF-kollegaer.

Praten ble til en diskusjon da KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland tok opp en tekst av sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen der Bjuland hadde fått kritikk for sin snuopperasjon i spørsmålet om fri abort.

Bjuland tåkelegger sin egen snuoperasjon i abortsaken

Bjuland hadde lenge jobbet for en endring i partiets profil og vil at KrF skal gå inn for selvbestemt abort frem til 12. svangerskapsuke.

I ettertid er det fremsatt anonyme påstander i Vårt Land om min oppførsel i den samtalen, og varslingsinstituttet i partiet ble tatt i bruk. Når det nå for andre gang lekkes informasjon til media fra KrFs interne behandling og fremsettes påstander om meg, ser jeg meg nødt til å ta ordet.

I omtalen av saken er sentral informasjon utelatt – nemlig hvem diskusjonen var med. Det som fremstilles som overhøvling av unge KrFU-ere ute av stand til å forsvare seg selv var i virkeligheten en politisk diskusjon mellom KrFU-lederen og meg om et viktig politisk spørsmål.

Bjuland er en politiker med stor innflytelse. I en slik situasjon må man akseptere å bli møtt av motargumenter og debatt.

Eks-generalsekretær slår tilbake etter varslingssak

Det var ingen hemmelighet at Bjuland og jeg hadde – og har – ulike syn på spørsmålet om rettsvern for det ufødte liv. I samtalen ba KrFU-lederen meg om å gå i offentlig debatt mot Selbekk om det han hadde skrevet. Det ønsket jeg ikke, og det gav jeg tydelig uttrykk for i flere runder, ettersom jeg opplevde at man ikke tok et nei for et nei.

Jeg ga også uttrykk for at dette er en sak som engasjerer meg personlig. Å være del av et parti med en klar stemme for rettsvern for ufødt liv var en viktig grunn til at jeg i sin tid takket ja til utfordringen og ble KrFs generalsekretær.

Jeg er dypt berørt av at vi som samfunn ikke gir de minste ufødte et sterkere vern. Det mener jeg at de har rett på og burde hatt.

Også jeg ser at den nasjonale politiske debatten i dag gjør at vi står mellom dagens lovgiving om uke 12 og et enda dårligere vern. Selvfølgelig foretrekker jeg det minste av to onder, men jeg vil ikke være med på at det tvinger oss til å sette vårt godkjent-stempel på dagens lovgiving om fri abort til uke 12.

Jeg vil at stemmen som peker på de aller minste, og sier «dette er et verdifullt menneskeliv», fortsatt skal høres. Jeg mener at den gjør noe med oss når vi hører den, og at det gjør noe med oss som samfunn om den blir borte. Derfor hevet jeg stemmen min den kvelden.

Jeg har sluttet i KrF, men jeg er bekymret for hvilke begrensninger partiet med dette legger på en viktig politisk debatt fremover.

På samme måte som jeg tidligere hadde gjort internt, ga jeg også i denne samtalen uttrykk for min bekymring for hvilken effekt det ville få for partiet dersom man gikk vekk fra et prinsipielt standpunkt om rettsvern og heller støtter fri abort til uke 12.

Av Vårt Lands anonyme kilder blir jeg også beskyldt for å ha vært beruset på alkohol under samtalen. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det som gjorde meg opprørt den kvelden var alvoret i temaet vi snakket om.

Det er viktig også å presisere at det ikke kunne være tvil om min rolle overfor KrFU-erne. Ny generalsekretær var konstituert i KrF og alle mandater overført.

Jeg var etter avtale med arbeidsgiver fritatt for arbeidsplikt og hadde ikke lenger noen rolle i partiet. De ansatte i partiet hadde fått en ny leder, og det var klart at jeg ikke lenger var i noen rolle som deres overordnede.

Jeg var ikke en del av KrFs delegasjon til arrangementet, men deltok etter en privat invitasjon.

Jeg har stor respekt for unges politiske engasjement. Jeg mener unge har en viktig plass der makt utøves, og har rett til å bli lyttet til.

Nettopp derfor er det også viktig for meg at når unge mennesker oppnår viktige posisjoner og stor innflytelse, skal de tas på alvor. En del av det er å bryne argumenter når man er uenig.

Saken hadde naturligvis vært en helt annen dersom dette var ferske og svært unge KrF-spirer uten erfaring med politisk debatt og meningsbrytning. At diskusjonen mellom meg og KrFU-lederen kunne bli ubehagelig for de andre sentrale KrFU-erne som var der har jeg forståelse for.

Derfor har jeg også beklaget til begge tilhørerne direkte og offentlig i mitt tilsvar til Vårt Land at jeg ikke var tydeligere på at vi burde ta denne diskusjonen i en annen setting. Det burde jeg gjort, og det må jeg beklage at jeg ikke gjorde.

Men at jeg argumenterer for mitt ståsted i abortsaken overfor en av KrFs mest sentrale politikere, det står jeg for.