Debatt
Gi oss gode programmer som familier kan se sammen
NRK har i mange år vært gode på å lage programmer som hele familien har kunnet se sammen. Det har vært fine stunder som har vært med å knytte oss sammen. Jeg tenker på programmer som Mesternes mester, Alle mot 1, Monsen på villspor med flere.
Inntil de seneste årene har denne type programmer vært nærmest frie for banning. Både programledere og deltakere har brukt et språk som har uttrykt respekt for alle andre. Personer som normalt har et røffere språk, har lagt bånd på seg.
Slik har vi uavhengig av tro, livssyn og religion kunnet hygge oss sammen. Det gjelder selvfølgelig ikke bare NRK. TVNorge har 71° nord, TV2 har Hver gang vi møtes og Kompani Laurizen. Flere andre burde nevnes.
Denne type programmer som før har samlet oss, opplever jeg nå at splitter oss. De som «tåler» bannskap, og de som ikke ønsker eller klarer å la seg underholde av det.
Jeg tror ikke det er vondt ment, og vil ikke legge hovedansvaret på programledere og deltakere. Redaktørene og produksjonsteamene er de ansvarlige som legger premissene.
Det finnes noenlunde felles akseptert språk for frustrasjoner, fortvilelse, slit og utmattelse, så vel som for seiersglede, uten å trekke Gud, djevelen og helvete inn i det.
Det argumenteres med at konseptet krever at man fullt og helt får «være seg selv». Jeg er ikke overbevist. Foreløpig er en slik type argumentasjon ikke akseptert verken i stortingssalen eller i retten. Ikke engang i «Debatten», så vidt jeg har registrert. Gitt utviklingen vil det kanskje endre seg, - men jeg spør likevel: Er det dit vi vil, at hver «må» få bruke det språk han eller hun opplever som «sitt språk», uten tanke på hvordan det virker og hva det skaper?
Vi er mange som har en dyp og vedvarende sorg over Satans forførelser, og som tar inn over oss Bibelens fryktelige beskrivelser av djevelen og helvete. Vi kan ikke vitse med det. Og omvendt: Vi er mange som ber «Fadervår» med bønnen «La ditt navn holdes hellig», av ærbødighet, kjærlighet og dyp takknemlighet. Han er den vi elsker og respekterer mer enn alt; Han er det som har lidd så veldig i vårt sted, og med det gitt oss fremtid og håp på tross av en fallen verden vi er en del av.
Vi ber denne bønnen også med det 2. bud som bakgrunn: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.» Hvordan skal vi kunne le når noen bruker hans navn som et kraftuttrykk hver gang ting skjærer seg eller oppleves tungt, og som slik vanærer dette navn, – enten det nå er mer eller mindre bevisst?
Jeg skal overleve uten TV-seriene. Gud vil også selv ta seg av sitt hellige navn.
Likevel, – vær så snill å gi oss gode programmer som vennegjenger og familier med forskjellig tro, livssyn og religion kan se sammen. Gevinsten vil bli mye større enn det tap noen vil oppleve. Dessuten: vi er alle med på å betale for det, og det er uendelig mange serier for de som ønsker at bannskap skal være en del av konseptet.
Gi oss det for fellesskapets skyld! Vi trenger det som aldri før.