Gikk det som det måtte gå med Levende Ord?

Denne uken lanserte Dagen podkasten «Levende Ords vekst og fall». Kollega Eivind Algrøy har gjennom høsten gjort et beundringsverdig arbeid med å samle tråder og formidle denne spesielle historien.

Dette er et forsøk på også å beskrive hvordan de som var på innsiden opplevde årene hvor menigheten vokste. Hva var det som gjorde at så mange søkte seg dit? Hva tiltrakk dem?

Dagen slipper podkast om Levende Ord: – En helt unik historie

Og på den annen side: hvordan kunne en kultur med så alvorlig usunne trekk utvikle seg? Den dag i dag sitter mange mennesker igjen med dype sår og vonde minner fra tiden i Levende Ord.

I denne ukens episode av Dagen-podkasten Tore og Tarjei har jeg besøk av Eivind Algrøy og sjefredaktør Vebjørn Selbekk. Vi snakker om både forventningen, entusiasmen, om kontroversene, og om konfliktene. Selbekk var i Levende Ord-tiden redaktør i avisen Magazinet, som hadde sitt utspring i svenske Livets Ord. Dermed fulgte han Levende Ord tettere enn de fleste pressefolk.

I Dagen-redaksjonen har vi i mange år snakket om at historien om Levende Ord burde fortelles i sin bredde. Jeg mener det også bør bli forsket på menighetens vekst og fall. For dette er en sånn historie som handler om mer enn det som skjedde på Øvre Kråkenes på slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet.

For å forstå litt mer av det, må vi prøve å leve oss inn i 1990-årenes forventning om åndelig gjennombrudd.

Det var en gjennomgangsmelodi i mange karismatiske miljøer. Noe stort var på gang. I dag er tonen ganske annerledes. Antakelig er historien om Levende Ord en medvirkende årsak til det.

Men i den atmosfæren som var, traff Levende Ord en nerve sterkere enn omtrent noen andre. I løpet av få år vokste menigheten til bli en av Norges største, på høyde med både Oslo Kristne Senter og Livets Ord.

Hør første episode her.

I Bergen var Levende Ord en omstridt størrelse. Frontfiguren Enevald Flåten kom stadig med kontroversielle uttalelser, og var ofte å se særlig på forsiden av Bergensavisen. Hans spontane stil og avisens tabloide format var en god match.

Blant de øvrige menighetene i byen lurte man nok litt på hvordan man skulle forholde seg til Levende Ord. For Den norske kirke og bedehusforsamlingene var avstanden såpass at kontakten antakelig var ganske begrenset. For en del av frimenighetene så man med en viss ambivalens mot kolossen på Kråkenes. For dem som ville være vekkelseskristne, var det ingen tvil om hvor de største samlingene fant sted.

Samtidig var det fra begynnelsen noe med selvbevisstheten i denne menigheten som skapte avstand. Levende Ords forhold til omgivelsene kunne ligne på hvordan USAs forhold til verden til tider blir opplevd. Man kan gjerne være venner, men vennskapet skjer på den størstes premisser, og ingen får true dem.

For journalister kunne det å få Enevald Flåten i tale være vanskeligere enn å få statsministeren i tale. Han bygget et fort på Kråkenes, og hadde mer enn nok med å holde virksomheten gående mot fortsatt vekst. Derfor var kontrasten så stor da kollapsen var et faktum våren 2006. Plutselig ville Flåten mer enn gjerne snakke.

I løpet av noen hektiske måneder skrev jeg nesten daglige nyhetssaker om situasjonen i menigheten. Mens jeg tidligere gikk inn dørene der med en viss frykt for hva som kunne komme fra den myndige pastoren, var følelsen av sorg nå langt mer fremtredende.

Måtte det gå som det gikk? Var årsakene til Levende Ords fall også en integrert del av veksten? Jeg tror det.

Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva som skjedde. Men kombinasjonen av høye åndelige forventninger, en toppleder som fikk en for opphøyet stilling og mangelfullt utviklet kultur for intern meningsbrytning gjorde at man ikke fikk håndtert problemene før det var for sent. Mange mennesker ble skadelidende på grunn av dette.

Selv om historien om Levende Ord har sine særegenheter, er de nevnte mekanismene slett ikke forbeholdt denne menigheten. Noe av det som gjør historien så interessant, er tvert imot at slike mekanismer fortsatt kan utvikle seg – og de er ikke begrenset til religiøse miljøer.

30 år siden Levende Ord startet: Slik var den eksplosive begynnelsen

I 2021 lanserte Christianity Today podkasten «The Rise and fall of Mars Hill», om den Seattle-baserte menigheten Mars Hill, som er det engelske navnet på Areopagos, den athenske høyden som blir omtalt i Apostlenes gjerninger. Denne podkasten har trolig mange i Norge hørt.

I Mars Hill het pastoren Marc Driscoll. I en av episodene hører vi ham si rett ut at nå går bussen. Valgene dine er enten å komme deg ombord i bussen, eller å bli overkjørt av den. Noe slikt tror jeg aldri Enevald Flåten ville sagt. Driscolls brutalitet er på et annet nivå enn det som foregikk i Levende Ord.

Men begge menighetenes historie har det til felles at de handler om mer enn dem selv. I begge tilfellene er det verdifullt å sette seg inn i historien. Ikke for å gjøre narr av eller snakke nedlatende om andre, men for å lære. For å hindre at flere mennesker unødvendig må gå gjennom de vanskelighetene som mange har måttet gå gjennom Det skulle være et nærliggende pastoralt ansvar.

Og det skal også sies at menigheten som nå heter Credokirken har arbeidet iherdig for å lege sår.

Olav Rønhovde og Per Ove Berg, som har ledet menigheten siden Flåten gikk av, har gjort en formidabel jobb over mange år. Levende Ord er historie, men Credokirken har ikke kollapset.