Debatt
Gislene på Gazastripen må settes fri
Nå har Gazakrigen vart i mer enn ett år. Fortsatt er ca. 100 gisler savnet. De er innesperret på Gazastripen, døde eller levende. Disse gislene driver Hamas utpressing med.
Alle mennesker har i utgangspunktet lik verdi. Det betyr at i krig og konflikt bør folk kunne settes fri i forholdet en til en. Slik har det f.eks. vært tilnærmet i krigen mellom Russland og Ukraina. De har flere ganger utvekslet fanger etter dette forholdet. 18. oktober i år ble 95 fanger fra hver side løslatt. I september 103 fanger og i august 115 fanger. Like mange fra hver side. Menneskene er likeverdige.
Men slik er det ikke når Hamas eller Palestinerne er innblandet. Da gjelder helt andre regler.
Hamas vet at for jødene har hvert enkelt menneske stor verdi. Jødene har derfor ikke dødsstraff. Hamas derimot henretter gjerne folk. Det har de gjort flere ganger. Fordi jødene slik verdsetter livet, vet Hamas å utnytte det. De kan komme med skyhøye krav for å frigi sine gisler. Nettopp det faktum at jødene vil ha sine tilbake, blir derfor utnyttet av Hamas på en helt utrolig måte. Hamas tar overhodet ingen menneskelige hensyn.
Under angrepet 7. oktober i fjor hadde Hamas to hovedmål: Drepe flest mulig så lenge de var inne i Israel og så ta med seg flest mulig fanger tilbake til Gaza. Sivile fanger på lik linje med soldater. Dette er selvsagt i strid med folkeretten. Men det ser Hamas helt bort fra. Det internasjonale samfunnet legger ikke særlig stor vekt på det, ikke Norge heller. Vi vet hvordan palestinaaraberne tenker. Gjerningene vitner om det, slik de har praktisert det tiår etter tiår.
Den israelske soldaten Gilad Shalit satt i fangenskap hos Hamas fra juni 2006. I Israel ble det fort et sterkt ønske om å få ham hjem igjen. Det var det uhyre vanskelig å få Hamas med på. De satte skyhøye krav. Etter noen år lurte Israel på om han i det hele var i live. De ønsket bevis på at Gilad levde. Etter tre år fikk Israel beviset. Mot frigiving av 20 kvinnelige fanger fra israelske fengsler fikk Israel en ett minutts film som viste at Gilad var i live.
Da kom det til reelle forhandling. Men Hamas sine krav var skyhøye. I oktober 2011 ble Gilad omsider løslatt. Da hadde han sittet over fem år i fangenskap. Prisen Israel måtte betale var høy; frigivelse av 1.027 palestinske fanger. Blant de frigitte fangene var det mange drapsmenn. Nærmere 600 israelere hadde disse frigitte fangene tatt livet av. Vi vet at tidligere leder for Hamas, Yahya Sinwar, var blant de frigitte den gangen, en av hovedmennene til å planlegge 7. oktober-massakren.
Dette bør fortelle oss noe viktig om Hamas. Hva kan ikke de prøve å oppnå med de fangene de har i dag? Vil Hamas gå med på at Israel finner og fører hjem fangene, eller vil de henrette dem? Sporene deres skremmer.
I starten av september fant israelske soldater seks døde gisler på Gazastripen. Som vanlig ble de obdusert. Obduksjonen viste at alle seks var drept med nakkeskudd på kloss hold. Med andre ord, de var direkte henrettet, i strid både med krigens lover og folkeretten. Er ikke tiden for lengst inne til at Hamas må stå til ansvar for sine handlinger? Er det ikke lett å forstå at Israel vil ha Hamas bort?
Hva vil skje med de gislene som fortsatt er på Gazastripen, døde eller levende? I alle våpenhvileforhandlinger vil deres skjebne bli viktige forhandlingspunkt. Vil ikke Hamas stille helt vanvittige krav? Vet vi ikke at den menneskelige lidelsen er helt betydningsløs for Hamas? De vil foretrekke å fortsette krigen.
Vi bør merke oss dette, at en fortsettelse av krigen blir foretrukket av Hamas. De vet jo at det er Israel som blir anklaget for hvert eneste dødsfall. At det er de selv som har ansvaret, ser de bort fra. Det var Hamas som startet krigen, det er de som bevisst har holdt den i gang og det er de som fortsatt er innstilt på å kjempe.
I samsvar med sitt grunnleggende syn, væpnet kamp mot Israel, fortsetter Hamas kampen. Frigjøring av Palestina «From the river to the see» er deres mål. Slik blir det ikke fred.
Skal det bli fred, må Hamas beseires militært og gislene settes fri.