Debatt

MEDSKYLDIG: Glenn Diesen (t.h) hevder for eksempel i en video på Youtube at Nato har bidratt til krigen og er med på å ødelegge landet, skriver innsender. Bildet: Avtroppende Nato-sjef Jens Stoltenberg møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv 29. april.

Gjengir ukritisk hjørnesteinen i Putins propaganda

Publisert Sist oppdatert

Professor Glenn Diesen protesterer i en artikkel i avisa Dagen på at han oppfattes som kontroversiell for sine uttalelser om Russland og krigen i Ukraina.

Diesen er statsviter og professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet en rekke innlegg på den russiske statlige propagandakanalen Russia Today, som er sperret i EU etter invasjonen av Ukraina og som er stemplet av den franske presidenten, Emmanuel Macron, som en løgnaktig propagandakanal.

Ifølge Forskerforum har Diesen skrevet over femti artikler for Russia Today.

Diesen viser til protestaksjonene mot at han var invitert av fagforeningen Samfunnsviterne til å holde foredrag. En av dem som meldte seg ut av fagforeningen i protest, var fagrådgiver Ivar Dale i Helsingforskomiteen.

«Jeg synes det er meget upassende at Diesen er invitert. Han skal selvsagt få snakke akkurat så mye om Russland som han vil, men at Samfunnsviterne mener det er riktig at akkurat han skal opplyse om situasjonen i Ukraina, synes jeg blir helt feil», sier Dale til Khrono, gjengitt i Dagen.

Diesen hevder dette er et forsøk på å sensurere ham og hevder at hans argumenter om Russland «er basert på harde fakta som er viktige for å forstå krigen i Ukraina».

USN-professoren har få grunner til å føle seg krenket, ettersom det er lett å dokumentere at hans uttalelser tvert om ikke er basert på harde fakta, men på prorussisk desinformasjon som har sitt opphav i Kreml.

Diesen hevder for eksempel i en video på Youtube at Nato har bidratt til krigen og er med på å ødelegge landet. Helt i tråd med Kremls propaganda hevder han at avsettelsen av Janukovich var et statskupp som ble styrt fra USA. Ifølge ham skal man i en telefonsamtale to uker før Janukovitch ble styrtet ha diskutert hvem som skulle være med i den nye regjeringen og hvem som ikke skulle være med.

STEINAR STEINKOPF SUND: Frilansjournalist, Hønefoss.

Hvordan han kan hevde at et udokumentert rykte om amerikansk deltakelse i det ukrainske folkets opprør mot Janukovich er «forskningsbasert», framstår lite akademisk og virker mer som en konspirasjonsteori enn som «harde fakta som er viktige for å forstå krigen i Ukraina».

Ifølge Store Norske Leksikon var det president Janukovitsj’ beslutning i november 2013 om å suspendere forberedelsene til en assosieringsavtale med EU til fordel for tettere bånd med Russland som utløste de omfattende protestene som medførte at parlamentet avsatte ham og han måtte flykte til Russland, hvor han fortsatt befinner seg i eksil.

Professor Diesen hevder i Dagens Næringsliv at krigen for en stor del er Vestens skyld, ettersom Nato stadig har flyttet grensene østover og har brutt en avtale om å skape et Europa uten blokkdannelser. «Men Russland var svakt og vi ombestemte oss – delelinjene i Europa skulle ikke opphøres, men flyttes til russiske grenser», hevder han.

Påstanden virker som et ekko av Russlands propaganda om at Nato etter Sovjetunionens kollaps skal ha lovet å ikke innlemme de tidligere Warszawa-paktlandene i Nato.

Denne avtalen er udokumentert og framstår som en myte, noe som bekreftes både av Harvard-professor Mark Kramer i en artikkel i Washington Quarterly, av Mikhail Gorbatsjov selv i et intervju han ga med Russia Behind the Headlines i 2014 og av den tidligere russiske utenriksministeren Andrej Kosyrev i en kommentar i New Lines Magazine etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Det finnes notater fra samtalene mellom sovjetiske og vestlige ledere som tyder på at slike løfter ble gitt muntlig, men det ble aldri inngått noen formell avtale eller skrevet under på noen traktat som spesifikt forbyr Nato-utvidelse.

Mange vestlige ledere har senere hevdet at løftene var kontekstuelle og gjaldt kun det territoriet som tilhørte det tidligere Øst-Tyskland. Denne myten er hjørnesteinen i Putins propaganda og gjengis ikke bare ukritisk av Glenn Diesen, men har også fått et ekko i partiet Konservativt. Partileder Erik Selle hevdet nemlig på nedlagte Resetts nettside at «Hadde ikke Nato og USA rotet seg så sterkt inn i Ukrainas politiske selvstendighet, ville nok ikke Russland brydd seg med å verken annektere Krim for å sikre Sevastopol, eller Ukraina i sin helhet.»

USN-professoren framstår i en Youtube-video som partiets Russlandekspert. Diesen har i avisen Dagen selv uttrykt sin støtte til partiet Konservativt og partileder Erik Selle og fremholdt at «de har i hvert fall fortjent min stemme».

Diesen har allerede fått massiv kritikk for sine prorussiske holdninger, blant annet av den svenske journalisten og redaktøren Patrik Oksanen, som anses som en av Nordens mest aktive skribenter innen sikkerhetspolitikk og er tilknyttet tenketanken Frivärld.

Han mener Diesen har mistet sin troverdighet og må betraktes som en del av det russiske propagandamaskineriet. Han «har med det mistet sin vitenskapelige relevans i et demokrati», uttaler han til TV2, gjengitt av Khrono.

Ifølge en kronikk i Aftenposten har norske Russland-eksperter påpekt flere ganger at Diesen allerede har mistet all sin troverdighet som Russland-ekspert.

Diesen er bare en av mange prorussiske propagandakanaler i Europa. I virkeligheten flommer Europa over av propagandaen fra Kreml. I en sjelden video på X (tidligere Twitter), forklarer Russlands sjefpropagandist Margarita Simonjan, hvordan deres informasjonskrig mot Vesten gjennomføres. Hun innrømmer at dette egentlig er noe hun ikke burde avsløre, men at de går fram ved å opprette mange informasjonskilder som ikke er tilknyttet dem selv.

«Mens CIA forsøker å finne ut om de er tilknyttet oss, får de allerede et enormt publikum. Noen ganger finner de dem og lukker dem. Enkelte morgener, når du våkner opp, kan 600 informasjonskanaler være borte, alle på en gang, men mens de lukker dem, har vi allerede opprettet mange nye. Det er slik vi arbeider», forteller Simonyan som er redaktør i Russia Today.

Powered by Labrador CMS