Gleder seg over at NMS rekrutterer misjonærer igjen

De nærmere 900 deltakerne på NMS' generalforsamling i Stjørdal kom seg raskt på beina da misjonsfolkets nasjonalsang «Din rikssak, Jesus, være skal» lød torsdag formiddag.

Norges eldste misjonsorganisasjon har vært gjennom flere større omstillingsrunder de senere årene, men årets generalforsamling er av det fredelige slaget. Det er nesten påfallende lite debatt så langt.

Sett utenfra kan det virke underlig at Det Norske Misjonsselskaps leirsteder var det som skapte mest engasjement på generalforsamlingens åpningsdag. Men det er ikke så rart. For leirstedene har hatt stor betydning som arena for rekruttering til misjon, ja, til kristen tro. Derfor er det sterke følelser knyttet til dem.

Denne spenningen illustrerer også noe av det som kan være både sjarmerende og irriterende med generalforsamlinger. For dem som sitter på misjonens kontorer og ser på tallene fra dag til dag, kan det virke opplagt at en del leirsteder er for dyre i drift gitt det omfanget virksomheten har i dag, og at misjonen har mer bruk for de midlene som leirstedene binder opp andre steder.

For misjonsfolket rundt i landet kan verden se annerledes ut. De er redde for å miste bygningene, men det handler ikke om bygningsmassen. Det handler om møteplasser, om arenaer for forkynnelse og bønn, og det handler om å gi flere mennesker åndelige løpebaner.

På flere områder kan man få inntrykk av at NMS er i ferd med å legge bak seg en periode med velment profesjonalisering som kan ha gått utover misjonsengasjementet. Landsstyrets leder Bjørg Tysdal Moe gikk torsdag langt i å beklage at situasjonen for leirstedene hadde blitt unødig vanskelig.

Nå arbeider de for sterkere lokal tilknytning og sterkere lokalt eierskap til leirstedene. Men dette er ikke det eneste området hvor organisasjonen ser ut til å korrigere sin egen kurs. Det andre området angår NMS på en enda mer grunnleggende måte:

Organisasjonen uttrykker sitt eget formål i tre punkter: Dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. Fra et snevert misjonsperspektiv kan man innvende at NMS burde driver mer med misjon og mindre med bistand. Det er det tross alt andre som også kan drive med.

Men et slikt misjonsperspektiv mangler både bibelsk og historisk støtte. Mesteren selv viste gjentatte ganger omsorg for menneskenes timelige behov i sin tjeneste på jorden. Og norsk misjon har gjennom historien vært opptatt av kultur og samfunn. I sitt vesen skulle kirken være en samfunnsbyggende aktør. Også slik vitner den om sin Herre.

Derfor er det ingen grunn til å rynke på nesen når noen av kapitlene i landstyrets seksårsmelding har overskrifter som «Klimatrusler og miljøvern», «Fremme rettferdighet» eller «Møte migrasjon». Alt dette er del av misjonsoppdraget.

Samtidig er det kjente toner når landsstyret skriver om hva NMS trenger for å lykkes: «NMS trenger lokale ildsjeler med glød og misjonsengasjement. NMS ble stiftet for å gi en mulighet for mennesker til å engasjere seg i Guds misjon, i det verdensvide kristne fellesskapet for å nå nye folk og grupper med evangeliet i ord og handling.» Dette er musikk i misjonsvenners ører.

Det var som delegat Rolf Ekenes, tidligere NMS-misjonær, Norme-leder og tilsynsmann i DELK, sa det i debatten: «Det er formidlingen av evangeliet som er hovedsaken for oss i vårt misjonsarbeid.»

I seksårsmeldingens kapittel om måloppnåelse de siste årene finner vi en forholdsvis kort, men likevel talende setning: «De siste årene er det gitt rom for å øke antall utsendinger.» Videre står det at «Etter en periode uten nyrekrutteringer er det nå ansatt flere langtidsmisjonærer.»

Da jeg leste gjennom seksårsmeldingen lette jeg etter en oversikt over antall utsendinger. Tidligere var det selve gullstandarden for å måle hvorvidt en misjonsorganisasjon fungerte etter sin hensikt.

Årets generalforsamling har ikke slike tall å ta stilling til. Det skyldes blant annet at det har vært en periode uten at nye langtidsmisjonærer har blitt rekruttert.

I debatten på generalforsamlingens åpningsdag ble det gjengitt inntrykk av at slik rekruttering hadde virket nærmest umulig. I tillegg er det en kjensgjerning at det i mange situasjoner kan bli mer misjon av å rekruttere og utdanne lokale medarbeidere.

Dette står imidlertid ikke i kontrast til at fysisk tilstedeværelse betyr noe også i våre dager. Derfor er det verdt å merke seg at dette ser ut til å ha fått større plass i NMS.

Som Haakon Kessel, leder i NMS Global, sa det til Dagen torsdag: «Misjon er relasjon. Ingenting kan erstatte tilstedeværelse.»

Første gang jeg deltok på en generalforsamling i NMS var i 2008. Da var det rundt 1.800 påmeldte deltakere i Bergen. Nå er det rundt 900 i Stjørdal.

Det er nok flere grunner til at de to tallene er såpass ulike, men vi kommer ikke unna at de også forteller noe om en betydelig utfordring knyttet til aldrende misjonsvenner og manglende rekruttering.

Men NMS omsetter ifølge årboken for 2022 for over 200 millioner kroner, og de totale gaveinntektene i 2022 var på 78 millioner. NMS har misjonsavtale med nesten 560 menigheter.

Og når man ser på det internasjonale arbeidet organisasjonen er involvert i, direkte og indirekte, er det blant annet verdt å merke seg at det i den lutherske kirken på Madagaskar i snitt plantes to til tre nye menigheter hver uke.

Misjonen tar til dels andre former enn før, men misjonens tid er på ingen måte ute.