Glemte å ringe inn glemt høytid

Pinsen er her om få dager. Vi feirer pinse til minne om at Gud ga oss Den hellige ånd; Sannhetens ånd, Veiviseren, Trøsteren.

Den hellige ånd er en del av guddommen, en del av den treenige Gud. Den hellige ånd er pusten i det kristne liv. Uten Den hellige ånd finnes det ingen tro. Derfor kalles også pinsen for kirkens fødselsdag; uten pinse – ingen kirke.

En av mine oppgaver som kirketjener er å ringe inn høytidene, og å ringe inn pinsen er for meg det absolutte høydepunktet i året. Våre to klokker er stemt i B og C, i lydskrift be og se. Pinsen minner oss om at Den hellige ånd vil la oss se veien og sannheten. Hvis vi ber om Åndens veiledning, vil vi kunne oppdage stadig nye og dypere sannheter i og om Guds rike.

Så pinseringingen er noe jeg ikke vil gi fra meg hvis det er til å unngå.

Dermed oppsto det et dilemma for to år siden da jeg ble spurt om jeg kunne følge et barnebarn til Trondheim i pinsen til en konkurranse i Rubiks kube. Jeg svarte som sant var at jeg jo var opptatt i jobben som kirketjener og jeg regnet ikke med at kirkekontoret hadde noen vikar å sette inn på relativt kort varsel. Likevel sendte jeg en forespørsel. Etter femten minutter kom det svar om at permisjonssøknaden var innvilget.

Ja, det var jo morsomt og veldig hyggelig å skulle dra på tur med barnebarnet! Likevel var skuffelsen over å miste dette årets høydepunkt merkbart til stede.

SAS tok oss raskt og greit til Trondheim og vi fant veien til Flatåsen skole. Etter kort tid ble det klart at barnebarnet kunne klare seg utmerket der en god stund uten farfars nærvær. Så farfar tok bussen ned i byen for å berge pinsefølelsen ved å overvære høytidsringingen i Nidarosdomen. Jeg ankom stedet i god tid og kl. 16.59 ble telefonkameraet satt i gang for å forevige det hele. Men det eneste som kunne høres var biltrafikken og summingen av alle de andre menneskene som befant seg i området.

Nye sanger skal hjelpe folk å synge pinsen inn

Da klokka ble rundt 17.05, kom det to menn ut fra domen. Antrekk og medbrakte vesker indikerte at det var en prest og en organist. De beveget seg bort fra meg, så jeg måtte gå raskt for å ta dem igjen. «Skal dere ikke ringe inn pinsen i Nidarosdomen?» «Hæ, hva er klokka, ringes det ikke? Oi, vi har glemt å sette på igjen automatikken etter vielsen!» Rask jogging tilbake til kirken og seks minutter forsinket startet høytidsringingen i Nidarosdomen i pinsen 2022.

Som kirketjener har jeg min egen liste over kirkelige tabber, så jeg har ikke noe ønske om å strø salt i sårene til den skyldige ved denne anledningen. Men det ble etter hvert et poeng for meg at man hadde glemt å ringe inn pinsen i Norges hovedkatedral. Så ble jeg overveldet av en sterk opplevelse av at Gud hadde brukt barnebarnet og Rubiks kube til å ta meg bort fra min egen pinseringing til nå å bidra til at det ble ringt i Nidarosdomen.

Etter dette har jeg blitt enda mer pinsevenn og enda mer opptatt av å formidle at Den hellige ånd ønsker å være enda mer til stede i vår kirke. Nå er det nye mannskaper på plass i alle ledd i Den norske kirke og vi har gode muligheter til å bruke pinsen til en fornyelse og i større grad be om Den hellige ånds veiledning så vi kan se hva Gud vil gjøre i kirken.

Dette gjelder hver og en av oss enten vi er kirkegjenger, frivillig medarbeider, tillitsvalgt eller ansatt.

Den Hellige ånd er ikke et verktøy vi kan slå hverandre i hodet med og si at jeg har rett, men et verktøy som jeg kan bruke til å se mer av Guds vilje med meg. Salme 139,23–24 er en fin bønn å be i denne sammenheng:

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!»

Griegs salmekomposisjoner og hans forkjærlighet for pinsen