Glimt fra et kristenliv i et naboland
Noe av arven fra tidligere vekkelsestider lever fortsatt og gir håp for den fremtidige utviklingen for den grenen av den læstadianske vekkelsen.
I begynnelsen av mai var jeg sammen med ei gruppe fra Fjellheim Bibelskole, Tromsø, på besøk i Svenske Østerbotten i Finland. Dette er det området på Finlands vestkyst som for en stor del er svensktalende. På mange måter er dette et «bibelbelte» i Finland hvor en del kommuner har en meget høy prosent av befolkningen som bekjenner kristen tro.
Vi besøkte en svensktalende forsamling i den finske kirke, misjonsorganisasjonen SLEF (Svensk Luthersk Evangelieforening) og aller mest LFF (Læstadianske Fridsförbundet) hvor noen av våre bibelskoleelever har sin tilhørighet.
LFF har en finsktalende søsterorganisasjon Rauhan Sana (Hvor blant andre finlands statsminister har sin tilhørighet), og de har mange forsamlinger i Nord-Sverige og flere i Nord-Norge som tilhører den samme vekkelsesbevegelsen.
Jeg har sjelden møtt slik gjestfrihet, åndelig varme, og bibel- og Kristussentrert fokus som jeg møtte hos mange brødre og søstre i dette læstadianske miljøet i Finland. Jeg vil her ta med noen flere glimt fra det som særpreger denne bevegelsen:
De samles i store forsamlinger, i store, til dels nye «bönhus». Enkelte forsamlinger har opp mot 1000 medlemmer. Hver forsamling har en stor grad av selvstendighet. De kaller sine egne predikanter, som igjen kan kalles til andre forsamlinger.
Forsamlingene har en forholdsvis lav gjennomsnittsalder med mange store barnefamilier. Kanskje de har en sterkere betoning av barn som Guds have enn i mange andre kristne sammenhenger.
Samtidig opplever de også utfordring med ungdom som ikke søker samme vei som sine foreldre. Det er et voksende fokus på barne- og ungdomsarbeid i forsamlingene, og et voksende fokus på misjon i eget land og til andre unådde folkeslag.
Enhver kristen sammenheng har spesielle utfordringer både historisk og med tanke på fremtiden. LFF søker nå i større grad enn tidligere kontakt med andre kristne sammenhenger som har den samme grunnholdningen til Bibelen.
LFF har tilhørt folkekirken i forhold til dåp og nattverd og knyttet til seg «bibeltroende» prester. Med store endringer i folkekirken blir det viktig for forsamlingene å finne en god, «kirkelig» vei videre.
Svært mange troende i disse kristne forsamlingene er i sitt «verdslige» liv gründere og «företagere». Et stort antall små og store bedrifter i Østerbotten er bygd opp av kristne mennesker. Det er entreprenører, kjøttprodusenter, transportfirmaer, båtbyggerier og mye annet.
Det er fint å se hvordan store bedrifter også arbeider for å bevare et sterkt kristent verdisyn i sin virksomhet. Ellers virker det som det er en god del «bønnemennesker» i disse forsamlingene.
Noe av arven fra tidligere vekkelsestider lever fortsatt og gir håp for den fremtidige utviklingen for den grenen av den læstadianske vekkelsen.