Debatt
DØDSHJELP: Det vi alle frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, skriver Ole Peder Kjeldstadli.
Frank May / NTB
God dødshjelp er vakker og god livshjelp
Dagens leder skrev under tittelen «Dødshjelp er ikkje vakkert» at Jennyfer Hatch til slutt ga opp, og at hennes eneste utvei, slik hun så det, var å avslutte livet sitt. Og stilte spørsmålet: «Er det virkelig en vakker løsning? Er det ikke heller en fortvilende fallitterklæring for omsorgen for alvorlig syke?»
I vår tid er de færreste redde for selve døden, det ikke å eksistere, selv om de aller fleste klamrer seg til livet og finner glede i dagen og drømmer om enda bedre morgendager. Men det vi alle frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, under forhold vi kan oppleve som vedvarende nedverdigelse.
Allerede i 1998 skrev professor Stein Kaasa at omtrent 20 prosent av alle kreftpasienter vil ha smerter som er vanskelige å lindre, men likevel burde ikke dette være et argument for aktiv dødshjelp, for når behandlingstilbudet blir bedre, så vil dette problemet også kunne bli løst.