God kristmesse, eller god jul?

Tirsdag gjestet biskop Ottar Myrseth i Den nordisk-katolske kirke Dagsnytt Atten i NRK. Utgangspunktet var I fokus-artikkelen hans som ble publisert i Dagen tidligere denne måneden.

På forsiden av mandagens papirutgave kunne man se den samme Myrseth avbildet ved siden av overskriften «Vil ha eit anna ord enn jul». I intervjuet med Dagen viser han til hvordan julefeiringen har likhetstrekk med «eit vulgært midtvintersblot, julebord med fyll og sjekking og shopping over ein låg sko.»

Det er uomstridt at den moderne norske julefeiringen tar opp i seg våre tusenårige kristne tradisjoner, men at den også tar opp i seg sider ved kulturen som har sin opprinnelse lenger tilbake i tid.

Det er også tydelig at det kristne elementet i julefeiringen for mange har kommet mer i bakgrunnen. Derfor er det rosverdig at Myrseth først og fremst snakker om hvordan kirken bør feire jul. Det er som kjent et godt råd å feie for egen dør først.

Myrseths forslag er at man i kirken heller bør snakke om kristmesse enn om jul. Både i intervjuet med Dagen og i debatten i NRK har Myrseth fått blandet respons. I og for seg må ikke de to utelukke hverandre.

Det norske ordet jul har ikke kristent opphav, men forteller oss om hvordan kirken kristeliggjorde den etablerte markeringen av midtvinter. På engelsk heter høytiden som kjent Christmas.

Det er neppe realistisk at ordet kristmesse kommer til å erstatte ordet jul, heller ikke i kristne sammenhenger. Men det er fullt mulig, og dessuten ønskelig, å understreke høytidens kristne forankring.

Uavhengig av hvilket ord vi bruker er det dessuten verdt å merke seg Myrseths innsteg til debatten. For man kan saktens bruke både tid og krefter på å kritisere det som har blitt en sterk kommersialisering av adventstiden, hvor sentrale momenter, som det å vente, har blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for flere muligheter til umiddelbar nytelse.

Man kan også med rette ergre seg over berøringsangsten som fortsetter å bre om seg i møte med julens kristne innhold. Enten det dreier seg om julegudstjenester, julepynt eller julesanger vitner det om et umodent forhold til kulturhistorie når mange ser ut til å ville unngå å overhodet bli eksponert for fortellingen om barnet i krybben.

På den annen side er det nok vel så viktig å snakke om hvordan kirken selv markerer høytiden, og hvordan kristne mennesker gjør det. Myrseths anliggende er ikke først og fremst å få samfunnet til å erstatte ordet jul med ordet kristmesse.

Hans anliggende er å få kirkene med på å gjøre det. Før vi kritiserer sekularisering i samfunnet, bør det være naturlig for oss å spørre hvordan vi selv bidrar til å utvikle en annen kultur enn den vi ser rundt oss. Hvordan markerer vi adventstiden, hvordan feirer vi jul?

Da er det for eksempel interessant å merke seg det pastor Dag Martin Østevold i Centralkirken i Bergen sier. Han ønsker seg vekkelse blant de troende, også når det gjelder forståelsen av høytidenes betydning.

«I staden er høgtidene blitt til kjærkomne feriedagar i svært mange frikyrkjelege samanhengar. Eg er redd det seier noko om kva som ligg vårt hjarte nærast», sier han.

Dermed kan man med fordel ta med seg Ottar Myrsehts oppfordring, og før en kritiserer andre, begynne å tenke gjennom hvilket forhold til julens kristne innhold vi selv formidler med livene og valgene våre.