God natt, midt på dagen
Vi skal ikke ha noe av at du bruker Enslaveds gode navn i din valgkamp på en måte som kan sette medlemmene og våre familier i et spekulativt lys.
Anne-Margrethe Lorentzen skriver i Dagen 1. september at mange er skeptiske til at Enslaved er invitert til å besøke barne- og ungdomsskoler i regi av Rikskonsertene.
Det er en skepsis jeg som komponist, tekstforfatter og grunnlegger av Enslaved kan leve fint med. Det er mange hensyn å ta. Selv er jeg for eksempel opptatt av at barna får tilfredsstillende oppfølging i henhold til hørselvern; det er svært viktig at man i tidlig alder lærer å beskytte ørene og hørselen .
Annonse
Deretter er jeg opptatt av at det skal være et godt undervisningsopplegg tilknyttet besøkene; er det noe den oppvoksende generasjonen ikke har tid til, så er det å kaste vekk tid på løsrevne innslag uten substans. Så er det ekstremt viktig for oss alle i bandet at vi tar oss tid til å møte barna, hilse på og snakke med dem – slik at de får en positiv opplevelse av å møte en gruppe mennesker som ellers kan virke litt «skumle».
Alle disse forbeholdene føler jeg Rikskonsertene og Enslaved har tatt svært alvorlig. Det er utviklet et solid og gjennomarbeidet undervisningsopplegg i forbindelse med besøkene, produksjonen er gjennomgående profesjonell og så langt erfarer jeg at alle barna vi har møtt har hatt en positiv opplevelse. På de videre konsertene utover høsten vil det fokuseres enda mer på undervisningsbiten, og vi gleder oss til å spille mer.
Jeg kan saktens være med på at folk skulle reagere på at vi er et dårlig band; at noen synes sjangeren er irrelevant, at komposisjonene er patetiske og arrangementene uoriginale. En dårlig anmeldelse tåler vi; med alt skrytet vi får, har vi veldig godt av å bli kritisert også.
Men, Anne-Margrethe Lorentzen, jeg finner meg ikke i å bli amatørmessig og slurvete anklaget for å være assosiert med, eller involvert i noen form for «satanisme»; det være seg av den postmoderne metaforiske, eller gammeltestamentlig-teistiske, typen.
Det finnes ingen, jeg gjentar: ingen, belegg for å kaste ut en slik påstand. Du vet selv at det du her fremsetter er «sladder»; en ondsinnet sosial konstruksjon, som brukes for å såre når man er tom for reelle argumenter.
Jeg har selv to små barn i barnehage på Bønes, Bergen – et område tradisjonelt kjent for tetthet av religiøse miljøer – hvor vi trives godt, og snubler rundt i 17. mai-tog sammen med skoler av ulik art (hva livssyn angår).
Vi skal ikke ha noe av at du bruker Enslaveds gode navn i din valgkamp på en måte som kan sette medlemmene og våre familier i et spekulativt lys.
Med ditt innlegg går du faktisk til det skritt å plante ideen om at det vi livnærer oss av, skulle være skadelig for barn å være rundt. Jeg ber deg meditere litt rundt konsekvensene av din bruk av begreper, kontekst og andre menneskers liv og levnad.
Annonse
Så tar jeg gjerne en diskusjon om innholdet i «den kristne kulturarven»; om Olav den Helliges strategi og metoder, om monoteismen som politisk system, om monoteisme og identitet etc. Men da skal det være en ærlig og redelig diskusjon.
Vår kunst er apolitisk, ikke-religiøs og alt-inkluderende: for kristne barn, for muslimske barn, for humanist-barn, ateistbarn, åsatroer-barn og bare barn.
At vi som kunstnere inviterer inn sider ved den menneskelige opplevelse som er fremmed og skremmende for noen har jeg full forståelse for. Men da får vi ta det som en reell, verdslig diskusjon fri for anklager om kjetteri og heksekunster.
Vi forventer oss en unnskyldning, men antar det står politiske hensyn i veien for den slags mellommenneskelige detaljer.
