God og dårlig oppmerksomhet
Ser du barna dine nok?
Behovet for å bli sett og lagt merke til får stadig mer ytterliggående utslag. Flere reality-serier på tv-kanaler som kjemper stadig mer desperat om seere, er tragiske eksempler. Mennesker er villige til å gå langt i å fornedre både seg selv og andre for å få oppmerksomhet.
Dette er oppmerksomhet av den dårlige sorten. Samtidig er det et tankekors at den gode oppmerksomheten, som er naturlig og nødvendig, kommet under økende press.
«Forskere frykter at barn får adferdsproblemer på grunn av foreldrenes mobilbruk», forteller nettstedet forskning.no. Hvis du har barn, bør mobilen og andre teknologiske dingser legges bort perioder av dagen, anbefaler forskere som uttaler seg i artikkelen.
Foreløpig er forskningen på dette feltet i startgropen, men forskerne vet etter hvert ganske mye om hvor viktig foreldrenes tilstedeværelse er for barns utvikling, særlig i de første leveårene. Amerikanske forskere ser også en sammenheng mellom foreldres mobilbruk og hvor mye barna skader seg.
Hvis foreldrene ikke følger med, går barna stadig lenger i å teste ut grenser for å få oppmerksomhet. Teknologiske forstyrrelser kan også bidra til høyere konfliktnivå og mer fraværende eller uforutsigbare foreldre.
Hvis foreldrene er mentalt fraværende på hjemmebane, blir situasjonen ikke bedre av at de fleste også er fysisk fraværende fra barna store deler av dagen. «Barnehage stresser ettåringene for mye», er oppslaget i septemberutgaven av magasinet Plot.
Her snakker andre forskere som er bekymret for forhøyede nivåer av stresshormoner hos de minste. Redaktør Magne Lerø påpeker at politikerne i Norge mener de har lagt til rette for at barn kan ha det som plommen i egget.
Barnehagen er sett som et udiskutabelt gode: Foreldrene kan jobbe, og dermed både «realisere seg selv» og skape økonomiske verdier. Barna får et pedagogisk tilpasset opplegg med profesjonell oppfølging.
Men det er nå en gang ikke så lett å erstatte mor og far, om medarbeiderne er aldri så mange og formelt kompetente. Det aller viktigste for et lite barn, er trygghet og ro slik at de får knytte seg til foreldrene, og i første omgang særlig mor. Ingen kan erstatte disse som omsorgspersoner. Det er et naturgitt, og vi vil si gudgitt, faktum.
Mange har foreldre har dårlig samvittighet fordi de ikke tilbringer nok tid med barna. Å oppnå ideelle løsninger er ofte vanskelig. Både økonomiske og praktiske hensyn kan gjøre at man kjenner seg presset til å levere barna tidligere i barnehagen enn man helst hadde ønsket. Av samme grunn kan de også være der lengre flere timer i uken enn man vil.
Men her er det viktig å tenke grundig gjennom hvilke alternativer man faktisk har. Det er ingen kristen dyd å la seg styre av «hva alle andre gjør» eller hva politikerne forventer. Noen ganger må vi prioritere bort noe for å prioritere noe viktigere.
Å gi barna tid og oppmerksomhet, særlig i de første årene, er noe av det viktigste vi kan gjøre. Det er verdt forsakelser på andre felter. Det kan også legge grunnlaget for en tryggere identitet, selvfølelse og tilhørighet i en kultur som blir stadig mer forvirret og fragmentert. Vi tror tilstrekkelig med god oppmerksomhet kan forebygge behov for dårlig oppmerksomhet.