Gode grunner til motstand
Flertallet kan ta feil. Denne enkle sannheten er det verdt å minne om på femårsdagen for Stortingets vedtak om å gjøre ekteskapet kjønnslikegyldig.
Fortsatt mener vi det var et fatalt feilgrep av våre folkevalgte å kjøre gjennom denne reformen. Samtidig erkjenner vi at tidens tann lett tærer på oss alle.
Prinsipiell motstand kan dreies til praktisk aksept, i det minste passiv sådan. Lovene og folkemeningen setter lettere preg på oss enn vi liker å innrømme. Desto viktigere er det at vi bruker anledningen til å reflektere over hva som former standpunktene våre - og hvordan vi skal stå fast på det vi mener er tidløse sannheter.
Annonse
«I samlivsrevolusjonens tid» var tittelen på en interessant kommentar politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten skrev på denne datoen i 2008. Stanghelle påpekte at den nye ekteskapsloven på en helt spesiell måte utfordrer århundrer med tradisjon og samfunnsorden.
«Vi merker ofte ikke hvor radikalt tiden forandrer seg. For om det ikke skjer umerkelig, så skjer det samtidig med forandringer i oss selv», skrev den politiske redaktøren.
Ekteskapsloven trakk han fram som et talende eksempel: «Den ville vært utenkelig for ti år siden. For 20 år siden vil et slikt forslag blitt sett på som en dårlig vits, for 30 år siden som en samfunnshån. I 2008 glir loven uanstrengt inn i rekken av individsentrerte rettighetslover vi holder oss med i en liberal tid», fortsatte han.
På få områder registrerte han forandringens tidsånd tydeligere enn på alt som har med samliv å gjøre.
Fem år etter vet vi at flertallet i Den norske kirkes samlivsutvalg allerede har skrotet tidligere motstand og ønsker at kirken skal forvalte den nye loven. Vi vet også at liknende lover vinner fram i stadig flere land.
Norge var det sjette landet i verden som innførte en slik lov, nå er det totalt blitt 15, samt i stadig større deler av USA og to områder i Mexico. Skanser faller.
Da nylig avdøde Inge Lønning forlot Stortinget i 2009, tok Høyre-politikeren et skarpt oppgjør med både regjering og politiske partier. Han mente de hadde sviktet alvorlig oppgaven med å se motforestillinger i viktige saker.
- Det er skjedd en oppløsning i den politiske tenkning. Mange er blitt mindre og mindre opptatt av sammenheng og konsekvens mellom forskjellige standpunkter, sa Lønning til Vårt Land.
Annonse
Sterkest mener han dette kom til uttrykk i vedtaket om den nye ekteskapsloven. Han spådde økt press på surrogati og eggdonasjon - og har dessverre fått rett. Samtidig uttrykte han et håp om at motkreftene vil øke «mot en lov som egentlig er nokså meningsløs».
Utfordringen for oss som er kritiske til denne loven, og andre politiske veivalg der flertallet er massivt, er å opprettholde motstanden. Vi må øve oss i å tenke prinsipielt om hva som er rett og galt, godt og dårlig, og se hva konsekvensene blir på lang sikt hvis vi velger feil.
Politikernes, kulturelitens og opinionens lune enighet er ingen garanti for at samfunnsutviklingen er på riktig kurs. Som kristne må alltid Guds ord være vår overordnede norm, synet på samliv innbefattet. Men i dette spørsmålet burde også mennesker med andre livssyn se at det er gode grunner til å stoppe opp og spørre hva som er i ferd med å skje.
