Gode nyheter om utdanning

Tidligere denne måneden fikk nær 210.000 norske ungdommer svar på søknadene sine til videregående opplæring.

Det store spørsmålet knyttet til årets inntak er ikke hvor mange som fikk primærønskene sine oppfylt, men hvor mange av dem som starter på et utdanningsløp denne høsten som kommer til å fullføre.

For realiteten er at flere regjeringer, uavenig av farge, har slitt med den samme utfordringen: Å få ned tallet på dem som dropper ut av videregående utdanning uten å få med seg enten studiekompetanse eller et fagbrev.

Men en måned før årets opptak var klart, kunne kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) legge fram tall som viser at utviklingen nå faktisk går i riktig retning. Aldri tidligere har så mange fullført videregående opplæring som nå.

Oversikten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at av dem som begynte i videregående opplæring i 2014 har nesten 80 prosent fullført videregående opplæring fem/seks år etterpå.

Det er en oppgang på 7,6 prosentpoeng fra 2006-kullet. Fortsatt er det slik at det er flere som fullfører videregående opplæring på studieforberedende (90 prosent) enn på yrkesfag (70 prosent).

– Dette er veldig bra, og viser at vi beveger oss mot regjeringens mål som er at minst ni av ti skal fullføre videregående skole i 2030, sier ministeren i en kommentar.

I mars la regjeringen fram stortingsmeldingen om Fullføringsreformen, en endring i innholdet i videregående opplæring som skal sørge for at flere fullfører og består. Regjeringen påpeker at det blir den største endringen på dette utdanningsnivået siden Reform-94.

Men store endringer er i seg selv ikke det viktigste. Det er langt viktigere at våre myndigheter nå endelig forlater A4-tankegangen om at alle elever skal passe inn i en modell. I stedet kommer de med forslag til endringer om hvordan skolen skal tilpasse seg eleven.

Dette må være noen av de beste nyhetene som har nådd de som sliter i videregående opplæring i dag og til de som står i startgropen. Det er heller ikke slik at endringene kommer for sent for dem som allerede har droppet ut av utdanningen.

Nå vil myndighetene gi alle en rett til å fullføre videregående opplæring slik at elevene ikke blir stoppet av tidsbegrensningen på tre år. I tillegg skal voksne få en utvidet rett til å komme tilbake på skolebenken for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Vår spådom er at de annonserte tiltakene fra regjeringen vil resultere i enda bedre nyheter i årene som kommer om hvor mange som fullfører utdanningen de har startet på.

Elevene som ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring kan risikere å bli en del av statistikken over Forskjells-Norge, der skillelinjene ofte går mellom dem som har jobb og de som ikke har.

Og de som på den måten faller utenfor kan også bli en del av den voksende gruppen av fattige som vi ser her i landet.

En ikke fullført videregående utdannelse er derfor en sløsing med verdifulle ressurser, både for samfunnet som sådan og for den enkelte. Det handler om tapte investeringer, tap av inntektsmuligheter, tap av skatteinntekter og tapte framtidsmuligheter.

Derfor er sommerens tall gode nyheter for både enkeltmennesker og hele samfunnet sammen med Stortingets vedtak av Fullføringsreformen med 88 nye tiltak som vil gjøre det enklere å komme i mål med en eksamen fra videregående skole.