Grenseløshetens brutale konsekvenser
Hvilke følger kan vi vente når det fremste idealet synes å være: «Har du lyst, har du lov»?
En overgrepsskandale i Hollywood har vekket kjendisverdenens vrede. Nylig kom det fram en serie beskyldninger mot en kjent filmprodusent. Gjennom en årrekke skal han ha trakassert kvinnelige skuespillere seksuelt.
Slike saker er alvorlige og tragiske. Grenseoverskridende seksuell adferd forekommer dessverre til alle tider og i alle miljøer. Menneskets evne og vilje til å styre egne seksuelle lyster, også de som er uønsket av andre, er altfor ofte sørgelig svak. Det resulterer i mye vondt, først og fremst for dem som rammes, men også for dem som står rundt.
Men nettopp derfor er denne saken interessant og illevarslende i et større perspektiv. Hva skjer i en kultur som opphever grenser for seksuell adferd? Hvilke følger kan vi vente når det fremste idealet synes å være: «Har du lyst, har du lov»?
Hvordan påvirkes mennesker mentalt når de eksponeres for stadig råere og direkte skildringer av seksuelle handlinger, også slike som de fleste for få år siden ville avvist som umoralske?
«Hvem bestemmer hvor grensene går nå for tiden? Og hva baserer de avgjørelsen på? spør den konservative spaltisten Cal Thomas. Han viser til hvordan man i amerikansk kultur gjennom årtier har brutt ned moralske standarder.
Det mener han er skjedd både i samfunnet og i kirker. Han kritiserer noen kirkelige ledere for å omskrive og overse Bibelen fordi de vil tilpasse budskapet sitt til meningsmålinger og trender i samtiden.
Den verdikonservative skal vokte seg vel for å påstå at alt var bedre før. Noen problemer vil mennesker og samfunn kjempe med til alle tider. Men vi bør heller ikke ukritisk tenke at alt blir bedre etter hvert som tiden går.
En av de virkelig store utfordringene i vår vestlige sivilisasjon, er tegnene til at forestillingen om en objektiv moralsk standard forvitrer. Samtidig opplever vi framvekst av en egoistisk individualisme som ikke bare setter enkeltmenneskers trygghet og frihet i fare, men også er en trussel mot fellesskapet.
Selv om vi er avhengige av kloke politikere som gjør best mulig veivalg for samfunnet, stikker utfordringene altfor dypt til at folkevalgte kan vedta oss ut av dem.
«Politikken evner ikke lenger å formulere fortellinger som samler og peker framover. Da står vi igjen med oppussing og andre huslige gjøremål», skriver teologen Joel Halldorf i Vårt Land.
Han påpeker at samtidens forfattere og filmskapere lar oss ta bolig i sønderknuste og totalitære verdener. Visjonene i vår tid blir privatisert - og dreier seg om å gjøre livet trivelig for seg og sine. Halldorf etterlyser kunstnere, forfattere og diktere som kan hjelpe oss å formulere visjoner for alle.
Her vil vi legge til at den kristne kirke har en viktig oppgave. Om den er utskjelt og anklaget for å være utdatert og irrelelvant, er den kristne tro en åndelig kraft som gir den eksistensielle sammenhengen og det etiske rammeverket som mennesket trenger.
Den setter gode grenser for enkeltmennesket og fellesskapet, og gir livet mål og mening. Mange av vår tids største kulturelle problemer bunner i at dette er gått tapt for mange.
- LES OGSÅ: Mener fortielse av overgrep må straffes
Da søker man stadig sterkere stimuli for å fylle sine lengsler, men tomheten vokser. Håpet for oss som enkeltmennesker og fellesskap er å gjenoppdage fylden som ligger i en kristen tro og virkelighetsforståelse.