Gud, ChatGPT og avskaffelsen av mennesket

Før jul skrev Dagen om hvordan samtaletjenesten Chat.GPT kan levere tekster hvis den får oppgitt et tema. Resultatet er riktig nok basert på tekster som tidligere er skrevet og publisert på nettet, så den driver strengt tatt med gjenskaping og ikke nyskaping.

For å teste ut konseptet ba vi roboten utforme tre juleprekener. En av dem var fra Johannesprologen. Dette bibelavsnittet beskriver inkarnasjonens mysterium på en både spektakulær og jordnær måte. Da Jesus ble født, var det Gud som kom til verden - som et menneske.

Slik gikk det da Dagen ba en robot skrive juleprekener

Den teknologiske utviklingen kan tidvis virke som et forsøk på det motsatte: Mennesket vil bli gud. Med stadig mer avansert innsikt kan vi automatisere og kontrollere stadig mer i verden. Vi kan til og med justere på gener og dermed overvåke og endre på kommende menneskers egenskaper.

På mange måter er det grunn til å være takknemlige for ny teknologi. Den har ikke bare gjort livet mer lettvint og trygt på en rekke områder. For mange har den også forlenget selve livet fordi den medisinske forskningen har gjort det mulig med behandling av sykdommer som tidligere var dødelige.

Samtidig ser vi at det reises et vell av nye etiske spørsmål. «Hvordan leve trofast i en teknologisk forvirrende verden» var tema for et webinar med den kristne britiske medisinprofessoren John Wyatt i forrige uke. Det ble arrangert av Premier Christian Media. Temaet var hvordan kristne bør forholde seg til alt fra kunstig intelligens til smarttelefoner.

Wyatt har særlig interessert seg for etiske spørsmål knyttet til forståelsen av menneskeverd. Han har skrevet flere bøker, blant annet «The Robot Will See You Now» (Roboten vil se deg nå).

Etter alt å dømme er vi bare i starten. Wyatt påpeker at forfattere tidligere i historien har kunnet skrive om konsekvenser av teknologiske gjennombrudd i etterkant, for eksempel Charles Dickens om industrialiseringens skyggesider etter at dampmaskinen var oppfunnet.

Nå mener Wyatt science fiction er den best egnede sjangeren til å reflektere over det som skjer. Utviklingen foregår så raskt og er så uvirkelig at vi må sprenge vante forestillinger i forsøkene på å forstå den.

Samtidig ser han dette som en unik mulighet for kristne: Det åpner for å snakke om hva en kristen forståelse av mennesket er.

Da er vi tilbake der vi begynte, nemlig i inkarnasjonen. Den kristne tanken er at det finnes en Skaper som har skapt mennesket i sitt bilde. Det gir en orden og mening i tilværelsen. Mennesket får en helt spesiell verdi og samtidig et stort ansvar. Det er satt til å ta vare på skaperverket og forvalte det på en best mulig måte. Dette innebærer også å utforske mulighetene til å bekjempe sykdom, sult og annen lidelse.

Den kristne forståelsen av mennesket setter likevel noen grenser. Vi skal ikke skape oss selv eller innta en autoritet som utfordrer den guddommelige. De gode rammene som Gud har gitt, sikrer stabilitet og orden for både livet nå og kommende generasjoner.

Hvis den teknologiske utviklingen ikke blir styrt av dyp etisk refleksjon og forpliktelse, kan den være oppskriften på et stadig mer inhumant samfunn. C. S. Lewis var opptatt av dette allerede i boken «The Abolition of Man» (Avskaffelsen av mennesket). I år er det 80 år siden denne kom ut.

Faren er at mennesket i jakten på å få kontroll over det skapte og seg selv, mister kontrollen over begge deler. Det som ser ut til å være veien mot utopien, kan vise seg å åpne for dystopien. Ikke uten grunn har flere science fiction forfattere, deriblant Lewis, vært bekymret for at det skal utvikle seg et antimenneskelig samfunn.

Betydningen av å fastholde og framholde mennesket som både skapt i Guds bilde og underlagt Guds kjærlighet og herredømme, er viktigere enn noen gang.