Gud er ikke avhengig av de mange

Professor emeritus Karl Øyvind Jordell skyter med skarpt i Dagen 21.3. og mener at «Tarjei Gilje bør dempe sine forventninger til hva 460 frimodige kan klare», og «regner med at Gilje innser at det blir litt puslete med bare 460 for dette store formålet» som er «å holde liv i Dnk», hvorpå han ironiserer med utsagnet: «I forlengelsen av slik innsikt…»

For troende bibellesere skal det ikke så stor innsikt til å forstå at «460 frimodige» er et anselig antall. Tankene går automatisk til Gideon og hans hær som skulle slåss med midjanittene. Han hadde 32.000 mann med seg. «Da sa Herren til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på så mange. Ellers kunne Israel briske seg mot meg og si: Jeg har berget meg med min egen hånd!» (Dom 7,2). Gideon ble stående igjen med 300. Og seiret!

Tankene går også til Therese Egebakken, en av frontkjemperne i FK. Om bare tiendeparten av de 460 er like frimodige som henne; tenk hva de kan utrette! Saken er nemlig den at FK, sammen med Bønnelistas folk, som teller 229, vil stå på Bibelens ord om ekteskap, samliv og kjønn.

Her Therese Egebakken i Dagen 11.7.22: «Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig; å være glad i alle mennesker uavhengig av identitet, og samtidig verne om normer, moral og biologiske fakta. Hvert år ser vi at Den norske kirke (Dnk) velger å omfavne Pride helt ukritisk, … Det kan virke som den kirkepolitiske ledelsen har berøringsangst når det kommer til å avklare kirkens forhold til Pride. Forstår Dnk hva man støtter ved å delta i Pride?

Det er fornuftige innspill og et betimelig spørsmål.

Gud er den samme i dag som på Gideons tid. Han vil alltid bruke enkeltmennesker som stiller seg åpne og villige for å fremme hans vilje. Som Maria. Som Jesaja. Som Gideon. Og ikke minst, som Jesus! 11 menn var heller ikke så storslagent, men for en vekst!

Pendelen har svingt langt ut rent kirkepolitisk i dagens liberale samfunn som igjen har smittet kirken. Men er det nå så sikkert at Dnks grasrot har fått de hyrdene som samsvarer best med Bibelens ord? De har fått noen av de kuleste, og noen av de beste retorikerne; det er jeg enig i, og vil nødig stille opp i en debatt med enkelte av dem, men har de fått de mest bibeltro?

Når folkekirken skal favne alle, er det både godt og riktig, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Men lærer Dnk sannheten om ekteskap, samliv og kjønn? Eller er det slik at de i sin iver etter å favne alle, har «slått av på krava», underkjent, mistolket og herset med Guds ord?

Hva slags hyrder er det i så fall; som avsetter Guds ord til fordel for folkemeningen? Det samme gjorde jo de gamle falske profeter.

Jordells analyse er feil. Gud er ikke avhengig av en mengde folk, men han utvelger enkelte som går på hans veier, følger hans bud, innretter seg etter hans ord og ikke fjesker med folkemeningen.

Gilje trekker i sin artikkel «De som skal holde liv i Den norske kirke» inn en ny allianse, Oase og FK, og skriver: «Oase og Frimodig kirke har åpenbart det til felles at de ikke har tenkt å gi opp Den norske kirke, selv om de kjenner dyp smerte over utviklingen i folkekirken» (18.3).

Det er her Jordell bommer. For han ser ikke de brennende hjerter som har valgt å bli i kirken for å kjempe innenfra. 460 + 229 brennende hjerter, som jeg personlig har et håp om skal slå seg sammen til en liste, har i Guds hånd et enormt potensial.

Jeg har lenge hatt lyst til å slå et slag for nettopp det; at disse to konservative fraksjonene kunne finne hverandre og dra lasset sammen, istedenfor å kjempe innbyrdes om stemmer innad i Dnk som nå har blitt så politisk at fire grupper stiller med valglister.

De har jo tilnærmet lik agenda. I begges programmer hevdes at fundamentet som sant uttrykk for bibelsk tro er Bibelen som Guds ord og de oldkirkelige symboler, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme.

Frimodig Kirke «skal møte behovet for å samles og utrustes på apostolisk grunn, bygge kristne fellesskap og være en støtte for enkeltpersoner, menigheter og ledere i Dnk».

Bønnelista «ynskjer ei fornya kyrkje med medlemmer som har Jesus som Herre, og som søkjer Gud i bøn og tilbeding. Me ynskjer ei leiing som er leia av Guds Heilage Ande, og som oppmodar alle til å tene Gud på forskjellige vis».

Hvorfor skulle ikke disse to finne sammen i en forvirret pridetid og kjønnsdysforisk verden med god ryggdekning i Jesu fire utsagn om at «de alle må være ett» (Joh 17,11.21.23)?

Nå er jo Jordell professor i pedagogikk og jeg bare en hverdagsteolog, men jeg har kanskje større tro enn Jordell? Derfor heier jeg på Frimodig kirkes 460 fra det andre konservative båtlaget, Bønnelista. Stå på for Guds ords sannhet! Han har brukt færre folk enn dere før.

Og enda bedre etter mitt syn, og en særlig oppfordring til lederne: Strekk ut en hånd, «på veien ikke stride», og arbeid for at Guds folk kan komme sammen og dra sammen: «Kom sammen hos meg, mine fromme, dere som med offer har sluttet pakt med meg» (Sal 50,5).