Meninger
Gud er ikke langt borte
For en tid siden stanset jeg ved en bensinstasjon for å fylle opp bensintanken på bilen. Et interessant slagord var skrevet på pumpene: «Full tank, nye muligheter!»
Du verden for et flott slagord! Det grep mitt hjerte, og tanken slo meg straks: Slik er Gud! Slik er vårt forhold til vår inderlig gode Gud og Far. Han som alltid vil oss det beste, og som har omsorg for oss i alle livets situasjoner.
Bibelen sier i Klagesangene 3:21-23: «Men dette vil jeg legge meg på hjertet, derfor håper jeg. Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet. Den er NY hver en morgen. STOR er Din trofasthet!»
Hans nåde og barmhjertighet, Hans godhet og trofasthet er NY hver en morgen. Hvilken forsikring for dagen som kommer! Vi tjener en Gud som ikke forandrer seg, skifter mening eller veksler mellom gode og dårlige dager! Han sier i Malakias 3:6: «Jeg er Herren. Jeg forandrer meg ikke», eller som en eldre bibelutgave sier: «Jeg, Herren har ikke forandret Meg!»
Vi tjener en Gud som ikke forandrer seg, skifter mening eller veksler mellom gode og dårlige dager!
Da Israels folk skulle innta det lovede land, sendte Gud dem inn med følgende forsikring til Josva: «Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg!» (Josva 1:5). Gud, vår Far, har lovet deg og meg det samme for hver en dag: Jeg slipper deg aldri, og forlater deg aldri!»
Noen ganger i livet kan vi oppleve det som at Gud er langt borte. Vi fornemmer kanskje ikke Hans nærvær, eller det sterkt ønskede bønnesvaret uteblir. Da er det lett å bli motløs, på tross av at Bibelen gjør det klart at motløsheten ikke kommer fra Gud (2. Tim 1:7).
Da har Bibelen igjen svaret vi trenger. Vi finner det i Johannes evangelium, kapitlene 14-16. Dette er noe av det mektigste jeg leser i Bibelen. For hva sier Jesus i disse kapitlene, og hvilken betydning har det for oss i hverdagen?
Jo, Jesus sier det revolusjonerende at når Han går til Sin Far i himmelen, kommer Han tilbake. På hvilken måte? Jo, Han kom tilbake for å ta bolig i oss, bo i våre hjerter for aldri å forlate oss mer. Først sier Han at Han skal sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Så sier Han at Han selv kommer. Men til sist sier Han at også Gud Far, kommer og tar sin bolig i.
Summen av alt dette er at Gud Far, Jesus og Den hellige Ånd = Den treenige Gud, nå bor i våre hjerter som tror. Kan vi da si at Gud er langt borte? Eller kan det være oss som noen ganger er borte fra Ham, trass i at at vi bærer Ham med oss hvor enn vi går?