Gud er konservativ i hele sitt vesen

Er Gud konservativ, var spørsmålet Ingar Clausen stilte i Dagen 9. jan. I hans utleggelse og konklusjon er jeg 100 prosent enig i at «Gud er konservativ». Og det bekrefter han i 2 Mos 3,14: «Jeg er den jeg er». Hebr 13,8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.»

Når Gud er konservativ i hele sitt vesen, betyr det at Gud er en tre ganger Hellig Gud. Når mennesket er konservativt i hele sitt vesen, vil det si at mennesket er underlagt synd ifra hode til fot, hjertets innerste rot, kun en eneste masse av synd, med andre ord, død i forhold til Gud. Dette er selve fundamentet i kristen konservatisme. Det må samtidig sies at sann konservatisme er en åpenbaring fra Gud.

Det finnes falsk konservatisme som kan ytre seg i kristenliv og læresetninger på lik linje med sann konservatisme. Fariseisme kan nærmest sies å være en kopi av sann konservatisme. Menneskets religiøse vesen (verdens visdom) kan kopiere alt med et unntak, nemlig «livet» som kun finnes i Guds Sønn (1 Joh 5,10–13). Skillet avsløres på Åndens vitnesbyrd. Derfor prøv åndene om de er av Gud (1 Joh 4,1).

Jeg vil anta at alle som går under navnet konservative kristne er enige om at Gud er den han er, og forblir slik han er til evig tid. Da skulle en gjerne tro at de samme sjeler ville fastholde utfallet av menneskets skjebne som Gud hadde forutsagt om fallet: «den dag du eter av det, skal du visselig dø» (1 Mos 2,17). Mange av dagens «konservative» mener at mennesket ikke døde, men ble bare ødelagt.

Store norske leksikon sier, «ordet kommer fra latin, conservare, å ta vare på. Som generelt ord er ordet konservativ dermed veldig vidt, og folk kan være konservative på et område, men gå inn for endring på et annet».

Pastor om «Kulturkrigen»: Dette må vi tåle å høre

Det er en ting som ikke kan endres, nemlig det Gud har sagt. Når Gud sier at mennesket døde i fallet, så kan ikke det bety ødelagt, det er himmelvid forskjell på et dødt menneske (et lik) og et ødelagt (skadet) menneske.

Takk til Ingar Clausen for hans søkelys på ordet «konservativ», da dette begrepet også er i ferd med å havne inn i samme tåkeheim, som det meste av det våre gamle veiledere la vekt på. Gud er i sannhet konservativ, ja, jeg tror han er alene om å innfri den sanne mening av ordet, da det er utelukket at Gud kan lyve (Hebr 6,17–18), i motsetning til oss mennesker som Gud stadfester som løgnere (Sal 62,10).

«Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40,8).